Med reproduksjoner av velkjente objekter i papir stiller Åsil Bøthun spørsmål ved vår stadig higen etter statussymboler.
Åsil Bøthun, ´Intentional Objects´, Tegnerforbundet, installasjonsfoto. Foto: Magne Klann
I sin nye utstilling Intentional Objects på Tegnerforbundet presenterer Åsil Bøthun (f. 1971) en serie to- og tredimensjonale tegninger, relatert til statussymboler og vårt begjær etter å eie disse. Bøthuns arbeider er unike og håndlagede reproduksjoner av industrielt fremstilte gjenstander. Der hun i tidligere arbeider har utforsket de mer anonyme hverdagsobjektene i hjemmet, er oppmerksomheten i Intentional Object rettet mot gjenstander med annet innhold. De svært så virkelighetstro tegnede objektene er utført i u-eksklusive og billige materialer, som papir, papp, plast, lim etc, – materialer svært fjernt fra gjenstandene verkene er ment å representere.
Statussymboler
Utstillingen består av en serie nye objekter, som alle er forbundet med luksus eller en viss status, samt logoer som er lett gjenkjennelige for både et pengesterkt og mindre formuende publikum. Et lite skjerf, en paraply, et par støvler, en avis, en ødelagt stol. Nøkternt beskrevet er de «bare» dagligdagse gjenstander uten større verdi. Men tvert imot er dette et Hermesskjerf, en Burberryparaply, Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2, sorte Hunterstøvler og Wegners Y-stol. Gjenstander som vi forbinder med en viss kulturell og økonomisk kapital.
Av disse gjenstandene er nok avisens helgemagasin det billigste og det lettest tilgjengelige for de fleste, men med tanke på hvilket stoff som presenteres i avisen (mattrender, fashion, interiør, arkitektur, kunst, livsstil) henvender den seg likevel til et visst segment av det aviskjøpende – og lesende publikum. Hvilket også understrekes av den forsiden som den tegnede utgaven av det glossy magasinet representerer, Funkis Business, ment å gi assosiasjoner til funkismøbler – en gang ment som billige og masseproduserte møbler for alle, men som er blitt dyre samleobjekt for designinteresserte i stedet. Uten at jeg vet det for sikkert, antar jeg at forsiden er mimert etter en reell utgave av magasinet. Dette verket har fått tittelen Coffee Table Companion (D2), og sidestiller dermed magasinet med coffee table bøkene – store, flotte bøker som er ment å vises fram til pryd liggende på et bord, kjennetegnet av masse bilder og ofte lite tekst.
Åsil Bøthun, ´Coffee Table Companion (D2)´, 2013. Foto: Magne Klann
Dekonstruksjon
A Deconstructed Wishbone (Wegners Y-Chair) er bokstavelig talt en dekonstruksjon av Hans J. Wegners ikoniske stol, kjent som Y-stolen fra 1950. Stolen er en gjenganger i interiørbladenes irriterende perfekte hjemme-hos reportasjer, og opptrer gjerne i D2s spalter. Stolen er for lengst institusjonalisert i design – og kunstindustrimuseene, og tilhører den skandinaviske designkanon. I Bøthuns versjon, av papir, gips og sparkel, har imidlertid designerklassikeren gått i oppløsning, den er fratatt sin mening og storhet, og de sørgelige restene ligger i en bylt på gulvet, fullstendig ubrukelig som sittemøbel.
Damen og handleposen
Verket Still Life (Cosmetic Shopping Bags) fra 2013 består av fem små papirposer, slike man får i finere butikker, alle med sine karakteristiske logoer fra blant annet Chanel og kosmetikkmerket Créme de la Mer godt synlig. Ikke bare dette verket, men også de andre som er plassert i galleriets ytre del, kler det hvite interiøret i galleriet. Arbeidene hviler opphøyd og opplyst på sokler, som om posene i seg selv faktisk var dyre og eksklusive gjenstander.
Posene er bygd opp fra bunnen og deretter tegnet med logoer og de fargene som kjennetegnet de ulike merkene. Nysgjerrighet får meg til å kikke oppi posene, men de er jo selvsagt tomme. Disse gjenstandene, som bare er representasjoner av andre poser og som uten logoer bare ville vært vanlige papirposer, får meg også til å tenke på en eldre dame i mitt nabolag i yngre år. Hun bar alltid rundt på en grønn, tykk plastpose med Harrods-logoen på, men jeg visste ikke den gang hva eller hvor Harrods var, bare at det var noe som ikke fantes i min hjemby. Muligens var det et statussymbol for henne å bære dagligvarene hjem i en pose fra et stort varehus i London, fremfor de ganske alminnelige fra nærbutikken. Eller kanskje var denne posen av bedre kvalitet enn kjedebutikkenes bruk- og kast- plastposer? En rekke spørsmål og tanker omkring merkevarer og deres symbolske innhold melder seg mens jeg betrakter de fem papirposene. Verket illustrerer det absurde i at noe så simpelt som en pose med det riktige navnet på kan være så betydningsfullt og identitetsskapende, og hvilke signaler de sender ut til andre.
Åsil Bøthun, ´Still Life (Cosmetic Shopping Bags)´, 2013. Foto: Magne Klann
Dualitet
Bøthun problematiserer med Intentional Objects blant annet forholdet mellom kopi og original, og vårt begjær etter å eie merkevarer der logoen i stor grad bestemmer innholdet og liksom sier noe om kvaliteten, og dermed er viktigere enn utførelsen. Verkene peker også mot den endeløse kopieringen av merkevarer, og hvordan vi som konsumenter mer eller mindre bevisst forholder oss til dette fenomenet. Er ønsket om å eie en gjenstand med en logo på viktigere enn håndverket bak gjenstanden? Hva er vi villige til å betale mest for – genuint håndverk; som også Bøthuns arbeider i realiteten er, eller prangende logoer på industrielt fremstilte gjenstander?
Bøthuns arbeider kan klassifiseres som en slags ready-made, men tilføres en ekstra dybde ved å være dyktige etterligninger av faktiske gjenstander, fremfor å bruke allerede eksisterende objekt som er blitt fjernet fra sin opprinnelige kontekst. Materialbruken både understreker og kontrasterer objektenes dualitet – de er ubrukelige som bruksgjenstander men har en egenverdi i kraft av å være unike kunstverk.
Om man bare haster forbi Tegnerforbundets lokaler, og kaster et kjapt blikk inn de store vinduene ut mot gaten, kan man nesten et øyeblikk forledes til å tro at galleriet er blitt en boutique i stedet. Presentasjonen av Bøthuns arbeider er svært lekker, minimalistisk og stilrent gjennomført, og kan minne om luksusvaremerkenes vindusutstillinger. Bøthuns arbeider føles relevante i en tid hvor fokuset på ytre symboler eller gjenstander er økende, og der ingenting av det vi omgir oss med er tilfeldig valgte objekter.
Åsil Bøthun Intentional Objects vises på Tegnerforbundet 10.01–03.02.2013.