Med sine mandelformede installasjoner lar Elin Melberg betrakteren låne hennes hemmelige rom til å tenke over eksistensielle spørsmål og forutstående valg. Med hjelp av kristen symbolikk og ladede bygg får jeg tid til å gruble på endring, overgang og nye muligheter.
Elin Melberg, “What’s mine is yours to borrow”, Galleri Maria Veie, detalj. Foto: Elin Melberg
What’s mine is yours to borrow er en tredelt utstilling med verk plassert i Gamlebyen kirke, i Galleri Maria Veie og i Universitetsbiblioteket Georg Sverdrups hus på Blindern. Utstillingen tar steget ut av galleriet for å møte verden og menneskene utenfor kunsten. Men hvor mange får egentlig møte dem?
For min del startet utstillingen på galleriet. Sett fra mørket utenfor lyser Melbergs mandelformede skulptur opp. En lyskaster retter oppmerksomheten mot et stort «egg» og dets reflekterende stålmateriale. Skyggene danner en glorie på veggen bak.
Jeg går inn i installasjonen og får hjelp til å lukke døren. Inne i What’s mine is yours to borrow blinker det i speilfliser, hjulpet av lysremsene i bunnen. Som inne i en svær åpenbaring av en indre discokule snur jeg meg rundt for å se hele. Men det eneste jeg ser er meg selv i mange små versjoner, noe som gir et visst ubehag. Jeg låner ikke bare Melbergs rom, men blir tvunget til å se meg selv i hennes rom og fylle rommet med følelse og mening.
Mandelformen gir assosiasjoner til det kristne symbolet mandorla, en mandelformet sirkel som omringer kroppen. I kristen ikonografi er dette et symbol for overgangen mellom himmel og jord. Idet du går inn i Melbergs skulptur befinner du deg i slags mandorla, møtepunktet mellom mennesket og Gud. Sirklene representerer interaksjon og komplementære motsetninger, det overlappende feltet stedet hvor man er på vei fra en sfære til en annen.
Elin Melberg, “What’s mine is yours to borrow”, Gamlebyen Kirke. Foto: Chris Erlbeck
Blomster og engler
De tre skulpturene plassert på tre forskjellige steder som sammen utgjør utstillingen har lik form og oppbygning, men er laget av forskjellig materiale med ulike uttrykk.
I Gamlebyen kirke står What’s mine is yours to borrow #2 ved alteret, dekket av røde blomster. Døren står åpen, men her er det ikke mulig å tre inn. Melbergs rom er fylt opp av fastlimte glansbilder med engler, tilsynelatende på vei til å falle ut. Det enkle kirkerommet gir en myk kontrast til og balanserer den oppmerksomhetskrevende installasjonen. De feminine materialene er samtidig følsomme og tradisjonelle. Blomstene er plassert og stiftet en og en i en langsom prosess, et meditativt håndverk.
Blomster og engler er vante symboler i kirkerom, helst knyttet til større hendelser angående liv og død. Så også her. I Melbergs mandorlaer står vi på terskelen mellom de forskjellige sfærer, men vet ikke hvilken retning det tar. Vi ser kontraster og samtidig avhengighet mellom verdener og krefter, men blir stående i oppholdsrommet i mellom.
Elin Melberg, “What’s mine is yours to borrow”, Universitetsbiblioteket i Oslo.
I kjelleren
Den tredje installasjonen er plassert nederst og bortest i kjelleren på Universitetsbiblioteket på Blindern. Her får den stå sammen med eldre tidsskrifter og i lys av Kjell Torrisets monumentale vegg med 836 malte øyne. Biblioteket er stille og folk her er konsentrerte. Studentene er lukket i sine egne rom. What’s mine is yours to borrow #3 er dekket av gullfargede speilfliser. Døren inn er dekket med håndtak.
Jeg går inn, lukker døren, kikker meg rundt, setter meg ned og prøver å finne roen. Det er stille og mykt og jeg klarer det en stund. Innvendig er den kledt med hvitt, drapert stoff knyttet til roser i enden. På galleriet vakte installasjonen nysgjerrighet og spenning gjennom materialene, men etterhvert et ubehag, og det tar ikke lang tid før rommet på biblioteket fremkaller en klaustrofobisk følelse. Med døren lukket er det som i en kiste. Det er stille, mykt, trangt og innestengt.
Ikke tilfeldige rom
Valgene av visningsrom er ikke tilfeldig. Galleri, kirke og bibliotek – alle de tre er rom for refleksjon og tenkning og gir en alvorlig ramme for tematikken i verkene. De er steder for endring, for kunnskap, for svar, og for spørsmål. Rom med muligheter for grubling, men som også kan føre til for store spørsmål og eksistensiell uro. Melbergs installasjoner underbygger denne følelsen. Ved å gå inn i rommene må du føle, se og kjenne etter. Hun gir deg omgivelsene og stiller spørsmål, men svarene og valgene er opp til deg selv.
Jeg gikk inn i Melbergs rom på Universitetsbiblioteket og kom ut med nye grublerier og en følelse av forandring. Dessverre så jeg ingen andre gå inn i løpet av timene jeg tilbragte i nærheten i etterkant. Plasseringen er i overkant bortgjemt. Om du bare finner veien dit gir What’s mine is yours to borrow inngang til en annen sfære, et annet rom om enn bare til låns. Mulig kommer du ut som et forandret menneske.
Elin Melberg, “What’s mine is yours to borrow”, Galleri Maria Veie.
Elin Melberg What’s mine is yours to borrow vises i Galleri Maria Veie, Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus og Gamlebyen kirke til og med 21. oktober 2012.