Det brutale innholdet i Edward Kienholz Five Car Stud er dessverre like aktuelt idag som da det ble laget i 1972.
Edward Kienholz, “Five Car Stud”, 1969-72. Mixed media tableau. Variable mål
Kawamura Momorial DIC Museum of Art; Japan. Courtesy of L.A. Louver, Venice, CA
Foto: Tom Vinetz ©Tom Vinetz 2011
Edward Kienholz’ installasjon, som nå vises i et av Louisianas mørklagte, underjordiske rom, er bygd opp omtrent som en klassisk scene, men med moderne rekvisitter og metoder i realistisk 1:1-skala. Kienholz’ installasjon viser en gruppe menn som alle holder fast i en liggende mann, og verket bærer preg av et slags materialisert historiemaleri, eller en av Goyas etsninger. Kroppenes forstenede bevegelser har en uttrykksfull rytme, og formidler den voldsomme kampen de er involvert i. Scenen er grusom og den lyses opp av frontlyktene til noen biler som danner en ytre ring rundt åstedet. Publikum kan bevege seg rundt tablået, og involveres direkte i verket gjennom de sporene vi etterlater oss i sanden på gulvet. Dette er et av de sterkeste kunstverkene jeg har møtt på lenge.
Edward Kienholz, “Five Car Stud”, 1969-72. Mixed media tableau. Variable mål. Kawamura Momorial DIC Museum of Art; Japan. Courtesy of L.A. Louver, Venice, CA. Foto: Tom Vinetz ©Tom Vinetz 2011
Fem hvite menn er i ferd med å kastrere en svart mann, hvis kropp består kun av en plastbalje fylt med vann. Og der, i de svake ringene i vannet, sirkulerer seks plastbokstaver som danner ordet «N I G G E R». Den uskyldige bevegelsen i et ellers helt stille miljø er svært effektiv. Det er som om hendelsesforløpet er satt på pause. Mennene bærer klovneaktige monstermasker som gjør deres ansikter anonyme og truende. De kalde øynene på en mann med gevær, som står og ser på ved siden, gir meg frysninger. I en av bilene sitter en liten gutt, forskremt vitne til overgrepet. Hans lubne hender hviler på dashbordet, ute av stand til å gripe inn.
Edward Kienholz, “Five Car Stud”, 1969-72. Mixed media tableau. Variable mål. Kawamura Momorial DIC Museum of Art; Japan. Courtesy of L.A. Louver, Venice, CA. Foto: Tom Vinetz ©Tom Vinetz 2011
Aktualitet
Kienholz formidler historien usentimentalt og direkte, ned til minste detalj. Han viser oss et komplett tablå, som en speiling av virkeligheten. Følelsen av å stå foran et skjevt sammensatt bilde er åpenbar, men det øker bare suggesjonskraften i verket. Kienholz ferdigstilte verket i 1972, men innholdet var alt for kontroversielt for amerikanske institusjoner, som refuserte verket. I stedet ble det vist på Documenta V samme år, men siden da har det ligget nedpakket på lager hos de japanske eierne. Nå er installasjonen gjenopprettet til topp stand – skitt og støv ligger der det skal og overflaten oser av stivnet lim – og det er ikke bare estetikken som gjør at Five Car Stud oppleves som samtidig: Kienholz’ scenografiske skrekk-kabinett går for eksempel tydelig igjen i Paul McCarthys arbeider.
Det brutale innholdet er dessverre like aktuelt i dag som i rasemotsetningenes Amerika på 1960-tallet. Five Car Stud fungerer som et slags svart hull for de bestialske scenene som trolig utspilles i Syria nå, men som ikke når frem til media.
Hito Steyerl, “The Kiss”, installasjonsfoto. Foto: Anders Sune Berg
Likt utgangspunkt, ulikt resultat
Jeg opplever Hito Steyerls nye verk The Kiss, som akkurat nå vises på Overgaden Kunsthall i København som en del av Copenhagen Art Festival, som et motstykke til Kienholz’ installasjon. Steyerls verk bygger på en rekke uoppklarte rettsaker fra krigen i tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Et tyvetalls mennesker ble tvunget ut av et tog og bortført av en paramilitær gruppe. Ingen overlevde. Flertallet av dem har nylig blitt identifisert, men det berettes også om en svart mann hvis kropp aldri ble funnet og hvis navn fremdeles er ukjent.
Steyerl anvender den aller seneste teknikken for å illustrere hendelsesforløpet slik det trolig var. Teknikkens visuelle forutsetninger blir i seg selv en del av verkets historie og formidling. I sentrum av installasjonen finnes en suggestiv 3D-animert film hvor menneskene gestaltes gjennom en form for laserscannede bilder. Deres silhuetter vris som tomme skall og på nært hold løses de opp i en sky av piksler. En liten, utskåret 3D-modell viser gruppen på et podium ved siden av. Presentasjonen er stram og klinisk, og betrakteren står fri til å trekke sine egne slutninger. Steyerl arbeider ut fra lignende utgangspunkt som Kienholz, men hun viser et helt annet resultat. Begge utstillingene er verdt å se.
Edward Kienholz Five Car Stud vises på Louisiana Museum of Modern Art til 21. oktober 2012.
Hito Steyerl The Kiss vises på Overgaden Institutt for samtidskunst, København, til 21. oktober 2012.