I fjor toppet galleristene Art Reviews liste over de hundre mektigste i kunstverden. I år er det den kinesiske kunstneren Ai Weiwei som holder førsteplassen.
Ai Weiwei 2010. Foto: Tate Photography
I fjor var Ai Weiwei Art Reviews Power 100 listes viktigste kunstner. Bak gallerister, museumsdirektører, kuratorer og samlere landet han da på 13. plass. I år er det ingen navn i kunstverden som er viktigere enn den 54 år gamle kineserens, noe som er oppløftende for de av oss som mener at kunstnerne bør være de viktigste aktørene i kunstfeltet.
Ai har vært på alles lepper siden han ble arrestert i april i år og forsvant helt fra offentligheten i 81 dager. På pressekonferansen til Veneziabiennalen gjorde biennalen et poeng ut av at de la press på kinesiske myndigheter for å få ham løslatt. Andre har proklamert samme budskap, og det viser hvor vesentlig Ai er blitt for kunstfeltet.
I høst ga Penguin Books ut Ai Weiwei Speaks with Hans Ulrich Obrist. Obrist toppet power 100 listen i 2009, og var nummer to i fjor, og er nummer to i år igjen – sammen med Julia Peyton-Jones denne gang. Ai har med andre ord mektige venner i kunstverdenen.
Innflytelse utenfor kunstverden
Art Review beskriver valget slik: Ai has had an enormous following for some time and is famed for his blog (frequently critical of the Chinese authorities, who shut it down in May 2009, but collected and published this year as Ai Weiwei’s Blog: Writings, Interviews and Digital Rants, 2006–2009) and social networking, among other activities and artworks.
Blant viktige utstillinger i fjor var hans Sunflower Seeds-bidrag til Unilever-serien på Tate Modern som gjorde navnet hans enda mer kjent enn det allerede var. Det er sånn sett interessant å se at Ai først kom inn på Art Reviews liste i 2007, da på 32. plass. Året etter beveget hans seg til en 29. plass, før 16. plass i 2009 og, som nevnt, 13. plass i 2010.
Ais innflytelse overskrider kunstverdens vanlige grenser og i år hadde også Time Magazine Ai på sin TIME 100 liste. Art Review beskriver det slik: Ai’s power and influence derive from the fact that his work and his words have become catalysts for international political debates that affect every nation on the planet: freedom of expression, nationalism, economic power, the Internet, the rights of the human being.
For oss skandinaver kan det kanskje være verdt å ta turen til Louisiana i november, eller Magazine 3 i Stockholm i februar neste år for å ta Ais kunst nærmere i øyensyn (selv om mange av hans verker turde være godt kjent fra før).
The usual suspects
Det er ikke så mange overraskelser på de neste plassene på listen.
I år deler den sveitsiske kurator og alt mulig mannen Hans Ulrich Obrist andreplassen med sin britiske «partner in crime» på Serpentine Gallery, Julia Peyton-Jones. Obrist er kjent for en enorm mengde intervjuer med kunstfeltets viktigste og mer enn 200 kuraterte prosjekter i institusjoner, på biennaler og messer, siden han først kuraterte Fischli/ Weiss på kjøkkenet sitt som 17-åring. Denne overstadige energien har han tatt med seg til Serpentine, som Peyton-Jones og Obrist begge direktører er for.
Serpentine Gallery er kanskje mest kjent her hjemme som samarbeidspartner for Astrup Fearnley Museet på utstillinger som Indian Highway og China Power Station.
Glenn D. Lowry er opp to plasser fra fjorårets femteplass, men fremdeles en ned fra andreplassen i 2009. Lowry som er direktør for MoMA, noe han har vært siden 1995, toppet i fjor besøkstallene ved institusjonen. De landet på over tre millioner besøkende på ett år! I tillegg har museet ekspandert med å kjøpe en ny avdeling – the American Folk Art Museum – og gjort viktige innkjøp fra Seth Siegelaub-samlingen og Brusselsbased Daled-samlingen.
Larry Gagosian, hvis navn har florert blant de fem viktigste siden 2003, og var nummer en i 2004, var også nummer en i fjor. I år har han måttet nøye seg med fjerdeplassen, det til tross for at hans 11 internasjonale gallerier (filialer) har hatt 58 utstillinger til sammen med viktige kunstnere som Richard Prince, Takashi Murakami, Richard Serra og Mike Kelley, for å nevne noen få.
Kunstnertungt
Obrist, Lowry og Gagosian har omtrent fast plass blant Art Reviews power 100 listes topp fem, så det er vel ingen overraskelse å spore der. Mer overraskende er femteplassen i år.
Her finner vi nemlig kunstnerne Anton Vidokle, Julieta Aranda og Brian Kuan Wood. De lå på 16. plass i fjor, og på 8. plass i 2009, så virkelig radikalt er det vel ikke, men for noen som driver en e-posttjeneste og gir ut et tidsskrift er det ikke så verst.
I 1999 lanserte Vidokle e-flux, en eposttjeneste som i dag når over 50,000 kunstinteresserte lesere. Ved hjelp av sine samarbeidspartnere Aranda og Wood, har Vidokle gjennom e-flux satt i gang en pågående forskning på samtidskunstens mekanismer, økonomi og idelogi, noe som har resultert i forskjellige prosjekter og eventer i New York, Berlin etc. e-flux er også et kunsttidsskrift hvor filosofer som Boris Groys jevnlig publiserer sine essays.
At det er kunstnertungt på toppen i år følges opp av at Cindy Sherman ligger på syvende plass, opp fra 27. plass i fjor. Også Gerard Richter klatrer seg opp på listen. Fra 55.plass i fjor, ligger han i år på 11.plass. Kunstneren som fyller 80 neste år er ifølge Art Review «arguably the most influential living painter» og han tar fremdeles tak i tematikker andre kunstnere skyr unna.
Få viktige skandinaver
At det er kunstnertungt er kanskje en overdrivelse, men det er hyggelig å se at kunstnerne er tydelig tilstede blant de elleve viktigste i år. Nå skal jo disse listene tas med en klype salt, men de sier kanskje noe om hvor kunstverden befinner seg i øyeblikket.
I fjor var det galleristene som dominerte de øverste plassene, sammen med noen kuratorer og museumsdirektører. Året før var kuratorene på topp, med Hans Ulrich Obrist og Daniel Birnbaum blant topp fem.
Birnbaum er ikke med på listen i år og det er jo synd, og Norden er ikke spesielt godt representert med kun den danske galleristen Nicolai Wallner på en 97. plass.
Men kanskje man kan ane at den norske kunstsamleren Hans Rasmus Astrup vil gjøre seg gjeldende neste år da samlingen hans har fått bred internasjonal oppmerksomhet med utstillingen In the name of the artist som åpnet i São Paolo for to uker siden. Her vises 219 verk av amerikanske kunstnere som Jeff Koons, Cindy Sherman, Tom Sachs, Nate Lowman og Louis Lawler. Utstillingen forventes å få opptil en million besøkende.
I tillegg åpner Astrup Fearnley Museet dørene til det nye Renzo Piano-tegnete museet på Tjuvholmen høsten neste år. Det kan gi grunn til å tro at Norges mest dedikerte kunstsamler kan skli inn på Art Reviews Power 100 i nær fremtid.
Inntil det får vi glede oss over at Ai Weiwei holder topplasseringen i år.