David Hockneys utstilling Me Draw on iPad består utelukkende av bilder laget med applikasjonen “Brushes” på iPhone og iPad. Det hele fremstår som noe amatørmessig.
Nye teknikker inntar stadig kunstfeltet, og “ukonvensjonelle” teknikker og medium eksisterer ikke lengre i diskursen om samtidskunsten. Dette kommer til uttrykk i David Hockneys siste utstilling på Louisiana Museum of Modern Art utenfor København hvor han viser sine digitale kunstverk. Spørsmålet er hvilket kunstnerisk potensiale som ligger i et digitalt medium som iPad.
Innstallasjonsbilde fra utstillingen Me Draw on iPod. Foto: Louisiana Museum of Modern Art.
Komprimert
Hockneys utstilling Me Draw on iPad består utelukkende av bilder laget med applikasjonen “Brushes” på iPhone og iPad. Utstillingen i seg selv fremstår som ganske komprimert, der den kun opptar én sal på Louisana. De flere hundre arbeidene er presentert på 20 iPod Touch, 20 iPads, samt på tre større projeksjoner.
Det er med andre ord snakk om en ganske stor produksjon, som muliggjøres takket være lysbildeshow på mindre digitale skjermer som ikke trenger mye plass. Stående foran en av de mange skjermene slår det meg at dette trolig er like greit, for hvordan hadde egentlig bildene gjort seg dersom de hadde blitt skrevet ut på papir eller lignende?
Amatørmessig?
Utstillingens tittel er betegnende for utstillingen på flere måter; skrevet i “Brushes” – slik at skriften blir så upresis den kan bli når man skriver med tommelen på en touchskjerm – og med en syntaks som understreker en viss naivistisk undertone: Me Draw on iPad, slås det an en viss tone.
Umiddelbart oppstår en viss skepsis i forhold til hvorvidt dette egentlig er kunst; bilder utført på noen av de hippeste produktene i dag, som begge er multifunksjonelle, noe denne utstillingen viser.
For Hockney sin del har de nemlig fungert som tegnebrett. Motivkretsen omfatter dagligdagse, enkle motiver som blomster i vase, utsikt fra soveromsvinduet hans, soloppgang og interiører. Helt ordinære, på grensen til kjedelige, motiver med andre ord.
David Hockneys Untitled 21. March 2011. Foto: Louisiana Museum of Modern Art.
Stiliserte
Ingen av motivene er spesielt detaljerte eller modellerte, en ganske naturlig konsekvens av det å tegne på en iPad. Det dreier seg mer om stiliserte og forenklede, men fargesterke gjengivelser av motivene. Spesielt soloppgangen tillegges en spesiell betydning for Hockney, når han bemerker hvordan han aldri hadde tegnet en soloppgang hadde det ikke vært for iPhones tilgjengelighet, der han hadde den ved siden av sengen;
– The iPhone was by my bed; it contained everything you needed; no mess; you didn’t even have to clean up.
Sånn sett kan det nesten virke som Hockney har blitt lat på sine eldre dager, eller i alle fall ønsker å ha det litt enklere enn før. Samtidig er det liten tvil at iPad som tegneverktøy er praktisk; den er mindre enn et lerret, den er ofte langt mer tilgjengelig, og som skisseblokk er det uendelig med lagringsplass så det er bare å tegne i vei. Dessuten var skjermens egenskaper også en avgjørende faktor for Hockney;
– I wouldn’t have drawn the sunrise with just a pencil and a piece of paper. It was the luminosity of the screen that connected me to it.
Hockney påpeker et annet vesentlig aspekt ved sin iPad-kunst hvor den skiller seg fra “konvensjonell” kunst, og det er distribusjonen av den;
– I was aware immediately when I started drawing on the iPhone that it was not only a new medium but also a very new way to distribute pictures.
Men hvordan distribuere et bilde som kanskje gjør seg best på en digital skjerm? Hockneys løsning på dette er å sende de gratis på e-post til venner og bekjente.
David Hockneys Untitled 22. July 2010. Foto: Louisiana Museum of Modern Art.
Kunst?
Ikke bare tilbyr Me Draw on iPad stiliserte, farge- og lyssterke motiver og en relativ enkel fremvisning, men trolig også en noe annerledes kunstopplevelse. Sannsynligheten for at utstillingen setter i gang noen tanker hos betrakter rundt hva som egentlig er kunst, og hva som aksepteres som kunst, er til stede. Sånn sett handler kanskje utstillingen mer om kunstbegrepet enn selve arbeidene som vises.
Hockney har valgt å anvende en applikasjon på et relativt allment produkt som iPad for å skape sin kunst, og det er fristende å bemerke hvodan disse arbeidene i prinsippet kunne vært laget av “hvem som helst”. Men kunne de egentlig det? Det dreier seg mer om en idé og resultat enn teknikk og verktøy i samtidskunsten. Hockney er ikke alene om å gå nye veier for å gi uttrykk for en idé.
Problemet i denne sammenhengen er imidlertid at motivene i flere tilfeller fremstår som tilsynelatende amatørmessige og tilfeldige. Lite tyder på at de hadde sett veldig annerledes ut om andre enn Hockney hadde tegnet de samme motivene med samme verktøy. Til det er de mange iPad-bildene for like i sine fremstillinger av de ulike motivene, både med hensyn til utførelse og de formale egenskaper iPaden gir.
Kommers, kunst og tilgjengelighet
iPad og iPhone representerer på mange måter det mest kommersielle av det kommersielle i dag, noe kunsten sjelden vil settes i samme bås med. Gitt det kommersielle tilsnittet fremstår kunstverkene som en vare.
Men med Hockneys arbeider oppstår det imidlertid et problem i å betrakte dem som en vare. En vare har alltid en pris, men det har ikke disse arbeidene. Når han sender bildene sine på mail til sine venner og bekjente tar han seg heller ikke betalt for dem. For hvilken pris kan man sette på en digital fil, som først sendt på mail en gang kan spres i det uendelige? På et eller annet tidspunkt vil den miste sin [økonomiske] verdi som en konsekvens av dette, og da er det kanskje like greit å gi den ut gratis, så oppnår den kanskje mer en symbolsk verdi?
Det er likevel nettopp denne tilgjengeligheten Hockney finner så appellerende ved “Brushes”. Hockney selv mener at tegning er for alle, og med “Brushes” på iPhone og iPad bringes tegningen tilbake til folket, til allmennheten.
David Hockneys Untitled 14. June 2010. Foto: Louisiana Museum of Modern Art.
To sider av en sak
I møte med Me Draw on iPad og Hockneys digitale tegninger er det dermed to umiddelbare reaksjoner jeg kan se for meg. På den ene siden en motstand og en skepsis til at dette kan være kunst. Som betrakter slås jeg selv umiddelbart av en viss skepsis for disse arbeidene. De fremstår som enkle og tilsynelatende amatørmessige, og jeg kan ikke helt forstå at det er den anerkjente og dyktige maleren David Hockney som står bak.
På den andre siden vil ikke dette være første gangen et mer eller mindre kommersialisert verktøy blir akseptert som kunstnerisk medium. Den eventuelle skepsisen “iPad-kunsten” til Hockney møter vil nok være meget lik den skepsisen fotografiet ble møtt med i sin tid. Men det betyr ikke at det ikke er kunst.
Potensiale?
Så hva blir svaret på spørsmålet i innledningen? Har bilder laget på iPad et kunstnerisk potensiale? Svaret må nok bli ja. iPad, som ethvert annet medium man kan skape kunst med, tilfører nesten uten unntak noen særegne kvaliteter, og her er det spesielt lyset som slår en. Deretter en fargesterk gjengivelse av motivet, og en stilisering og forenkling, som ikke er så gal når alt kommer til alt. Ikke minst er det jo praktisk å kunne stille ut flere bilder enn man har rammer til; rett og slett fordi de kan presenteres i lysbildeshow på en digital skjerm.
Selv om det sikkert er flere der ute som vil være skeptisk til denne formen for kunst, så er det ingen begrensninger for hvilke verktøy og teknikker man kan anvende for å uttrykke sine ideer. Og til syvende og sist er det jo dette det handler om, er det ikke? Så gjenstår det å se hvor den neste iPad-kunsten dukker opp.
David Hockneys Me Draw on iPad kan sees på Louisiana Museum of Modern Art frem til 28. august 2011.