Oslo: Nordens største kunstprisutdeling er en påkostet event. Torsdag 20. mai åpnet Carnegie Award sin utstilling.
- Kristján Guðmundsson, “Black and White Paintings in Grey and White Frames” (2008)
På tross av at man bare ser 35% av maleriet hans, var det Kristján Guðmundsson som stakk av med hovedprisen under årets tildeling av Carnegie Art Award. Black and White Painting in Grey and White Frame består i fire lydabsorberende søyler montert opp på galleriveggen. Den lyddempende effekten gir det todimensjonale verket en tredimensjonal virkning; noe som tydeligvis ha gjort inntrykk på juryen. Den nette gavepakken på 1 000 000 svenske kroner ble begrunnet med Guðmundssons 40 år lange studietur i maleriets grenseland gjennom ulike kombinasjoner av farger og lyder.
- Kristján Guðmundsson, “Black and White Paintings in Grey and White Frames” (2008)
Prisvinnerens stillhetssøken fikk likevel få konsekvenser under torsdagens åpning. Plassert på langveggen i andre etasje
på Kunstnernes hus sammen med en usedvanlig påkostet og populær buffé, var det enkelte som nok heller ønsket seg en videre utvikling av Guðmundssons tidligere studier av (luft)bevegelse. Carnegie-åpning i mai var en het affære – og ikke utelukkende grunnet Alexander Rybaks felefengende popbidrag.
Carnegie Art Award er en privat tilstelning – noe Høyres ordfører Stang ikke glemte å nevne – finansiert som en del av svenske Carnegie Investment Bank sin kulturelle egenpromotering. Prisutdelingen følges hver gang opp av en vandreutstilling med samtlige finalister fra de ulike nordiske landene. I år startet turneen i Norge med nasjonalt bidrag fra Tone Kristin Bjordam, A K Dolven og Camilla Løw.
Juryen har som oppdrag ikke bare å plukke ut gode deltakere, men også å dra frem det spesifikke i nordisk kunst. Dette mandatet la de i år ned, for å konsentrere seg om hva jurymedlem Mikkel Bogh velger å kalle en ”ekspansiv forståelse” av maleriet som medium. Utstillingens røde tråd later i så måte til å være ”maling” heller en ”maleri”. Bjordams videoverk Coral kunne dermed by på en fargerik og meditativ opplevelse av blekk i vann, mens Anastasia Ax bød på en hesblesende og grepa utført malingsperformance.
- Anastasia Ax, “The Kid Below”
The Kid Below starter med en søt og hvitkledd Ax som vandrer rundt i et landskap av hvite pilarer mens en heller rocka DJ lar høytalerne brumme i bakgrunnen. En stadig mer tilklisset og androgyn Ax går så rundt og drikker og spruter, og spruter og drikker fra et imponerende antall flasker fylt av vann og svartmaling. Mens musikken går i crescendo, ser vi drømmelandet bli revet ned og griset til. Selv om publikum tydelig lot seg henføre, mumlet de mer hardbarka kunstkjennerne i salen noe om déjà vu og feminisme som et motefenomen.
I den samme feminine dynamikken ble hedersplassen på toppen av trappa likeledes viet Marianna Uutinens knasjrosa Memoryfun. Mens formen på verket er av det mer tradisjonelle slaget, er finnens yndede redskap malingsrullen; som vi alle kjenner igjen fra mer prosaisk maleraktivitet på hjemmebane.
Carnegie Art Award 2010
21. mai – 25. juli 2010
Kunstnernes hus, Oslo
