For Museet for Samtidskunst er det ikke nødvendigvis en dårlig idé at Audun Eckhoff tar styringen.
Torsdag 7. januar presenterte Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design sine nye mellomledere. Kunstforum gratulerer de nyansatte med spennende utfordringer og museet med nye ledere.
Vi kunne i denne forbindelse skrevet om museets problemer og de forskjellige direktørers utfordringer. Imidlertid velger vi å forholde oss til det momentet som har dominert debatten etter presentasjonen, nemlig at avdeling samtidskunst står “uten” leder.
I Klassekampen 8 januar uttrykker Ina Blom, professor i kunsthistorie, forbauselse. Hun mener det er et svært uheldig valg og har vanskeligheter med å se for seg at Audun Eckhoff skal fungere effektivt som museets direktør og midlertidig fagansvarlig for samtidskunsten.
– Samtidskunstmuseet må styres på et detaljert nivå. Det kan ikke være noen tung satsning som kan ligge i dette, konkluderer Blom.
Og Jonas Ekeberg, redaktør i Kunstkritikk.no, samstemmer i samme avis:
-Dette er uheldig. At Eckhoff er kompetent, er helt sikkert, men han har ikke kapasitet til å utføre begge jobbene på en tilfredsstillende måte.
Imidlertid har Ekeberg forståelse for at museet velger å gå for denne løsningen dersom museet mener ingen av søkerne er kvalifiserte.
Kunstforum er tilbøyelig til å komme til en noe annen konklusjon. Det kan godt hende at det er godt for Museet for Samtidskunst å bli ledet helt fra toppen, men prosessen har vært uryddig og skapt unødvedige rot og forventninger.
Museet for Samtidskunst har vært i mer eller mindre permanent krise siden innlemmelsen i Nasjonalmuseet. Det har vært få spennende utstillinger og museet har manglet retning. Etter 6 års ørkenvandring, skulle man tro at fagstaben er preget av oppgitthet og usikkerhet. Det institusjonen på dette tidspunkt kan trenge er beslutningskraft.
Å legge den mest problematiske avdelingen rett under topplederen viser en vilje til å gi instistusjonen denne beslutningskraften. I næringslivet er det ikke uvanlig at både problemområder og satsningsområder innen et konsern rapporterer til, eller styres direkte, av toppledelsen. For eksempel ledet Bill Gates inntil 2008 utvilklingen av programmene til Microsoft.
En hovedgrunn til at grepet allikevel ikke oppfattes som en prioritering er at museet utlyste lederstillingen på forhånd for så ikke å ansette noen. Det er altså skapt forventninger i samtidskunstfeltet til nytt blod som ikke blir oppfylt. Samtidig klarer ikke museet å få løsningen til å fremstå progressivt, da de sier at Eckhoff skal bekle stillingen, inntil videre… Signalet museet sender ut er at søkerne som er blitt vurdert ikke er funnet gode nok.
Hadde Audun Eckhoff gått ut i starten og sagt at han ville prioritere Museet for Samtidskunst, tatt jobben selv og deretter ansatt de andre mellomlederne, ville løsningen fremstått som en satsing og symbolisert forutsigbarhet. Nå virker det heller svakt og uforutsigbart.
Men det betyr likevel ikke at idéen om å plassere museets mest problematiske avdeling under direktøren er dårlig.
Kunstforum håper at fagstaben for samtidskunst og Museet for Samtidskunst får etterlengtet forutsigbarhet og mulighetene til å lage gode utstillinger nå som deres avdelingsleder også sitter med museets økonomiske disposisjoner og har det aller siste ord.