Veneziabiennalen: “The Collectors” er en tragikomisk utstilling om samlemani og meningsdannelse i den senkapitalistiske kulturen.
Elmgreen & Dragsets utstillingskonsept “The Collectors” har gitt dem hederlig omtale på Veneziabiennalen og forført et samlet pressekorps. I prosjektet er grensen mellom deres rolle som kunstnere og som kuratorer til dels utvisket, og verkene i utstillingen må kanskje helst ses som approprierte gadgets i en større installasjon.
Bidraget til Veneziabiennalen har også en del konnotasjoner rundt kunstmarket og samlemani. En humoristisk erkjennelse oppstår når jeg uken etter befinner meg i på kunstmessen Basel og Elmgreen & Dragset er representert med verk på minst fem gallerier.
For hva slags rolle har egentlig kunsten i markedet, skiller den seg nevneverdig ut fra mote, design og andre konsumerbare objekter? Eller snudd på hodet, skiller konsumkulturen seg nevneverdig fra kunsten når det gjelder å produsere mening, definere identitet og opprettholde status?
Pavillion For Sale
Den danske paviljongen er lagt ut for salg, noe som markeres av et stort “For Sale”-skilt utenfor hovedinngangen, og en eiendomsmegler (performancekunstner) har jenvlige visninger hvor hun forteller om husets historie og prøver å overbevise publikum om å legge inn bud.
Utenfor den nordiske paviljongen ligger Elmgreen & Dragsets verk “Death of a Collector”, skulpturen av en druknet mann som svømmer i et basseng som er laget for anledningen. Assosiasjoner til Daivd Hockneys malerier fra California er ikke langt unna.
Design, arkitektur og kunst inngår i “The Collectors” som identitetsskapende tegn for de imaginære samlerne mr. A (fra A. Family) og mr. B (sannsynligvis en homofil ungkar) som har bodd på den danske og den nordiske paviljongen. Men det er ikke gjort uten camp humor og en viss strukturell kritikk. Prosjektet er transparent og viser tydelig frem både en kynisk kurator/ samlerstrategi og en forkjærlighet for kunstobjektet som estetisk opplevelse.
To gode naboer
Innvendig i den danske paviljongen er det flere verk som antyder at bygningen og innventaret er i ferd med å falle sammen. 
Huset synes å være fraflyttet i en fei og det som står igjen av kunst og designmøbler er leftovers fra en borgerlig families fasadebygging. Og under denne fasaden har det tydelig eksistert problematiske familieforhold. For eksempel kan eiendomsmegleren fortelle oss at datteren i huset har rømt gjennom et hull i soveromsveggen.
Sånn sett virker den nordiske paviljongen ved første øyekast som den vellykede naboen. Eller kanskje ikke helt, siden samleren her synes å ha tatt livet av seg. Men det er hvertfall ingen fysiske sprekker i husets innventar eller noen konkrete historier om samleren som kan gi en bakgrunn for hvorfor han eventuelt har tatt livet av seg. Det kan jo for alt vi vet være at han har tatt en overdose på nattbadeturen sin under et herlig dekadent party i den lukseriøse villaen.
At begge naboene har vært velstående kan det knapt være tvil om. Og presentert på denne måten, som arkeologiske bygg
over feilet borgerlighet, må vi anta at det rettes en kraftig kritikk mot det å bygge identitet gjennom innkjøp av objekter. I forlengelsen kan vi si at det settes spørsmålstegn ved kunstsamlerens motivasjon for å kjøpe et verk. Vi aner jo at det ligger andre grunner bak enn rent faglige for å si det sånn.
Tragikomisk samlemani
Mens utstillingen i den danske paviljongen nærmer seg et skrekkfilmscenario hvor Elmgreen & Dragsets “Table for Bergman”,
Han & Hims “Relatives” og Klara Lidéns “Teenage room” skaper en mørk stemning av drama og frykt, er den nordiske paviljongen deilig overfladisk og lys med sin glatte homoerotiske estetikk.
Her finner man Tom of Finlands tegninger av nakne menn med ereksjoner i pikante posisjoner og William E. Jones kompilasjon av filmtitler fra “150 films”, “All Male Mash Up” og “The Fall of Communism as Seen in Gay Pornography”. Wolfgang Tilmans “FKK/ naturists” ligger tett opptil Warhols voyeristiske fascinasjon for den nakne, sovende mannekroppen. Og når det sitter en naken unggutt i en stol og leser mens han hører på iPoden sin, noe som er en replika av en performance Elmgreen & Dragset gjorde i Trondheim ifjor, er det ikke vanskelig å forestille seg hva slags preferanser samleren mr.B har hatt.
Den heterofile familiesituasjonen settes dermed opp som en mørk tragedie mot den homofile ungkarens tilværelse som glossy og skinnende komedie. 
Felles for naboene blir kunsten og samlingen som tilfluktsted for virkeligheten. En virkelighet som er ubehagelig for både A. Family og mr.B skal vi tolke utfra at familien har flyttet ut og den døde mannen i bassenget, som mest sannsynlig har tatt sitt eget liv.
“The Collectors” får dermed en eksistensiell dimensjon rundt det å leve i velstand i et senkapitalistisk samfunn der verdier er forgjengelige. Løsningen blir en heftig samlemani hvor det estetiske objektet synes å være det eneste varige. Men samlemanien viser seg også å være utilstrekkelig for å gi livet mening.
Han & Him: Relatives, 2009
Thora Dolven Balke: Safety Measures, 2009 [Photo Album]
Martin Jacobsen: Painter I & II, 2008