Monica Holmen reiser i sin anmeldelse av utstillingen Melgaard+Munch (KUNSTforum 27.02.15) spørsmål omkring hvorvidt museet og utstillingens kurator har vært seg bevisst sitt ytringsansvar i forbindelse med presentasjonen av Bjarne Melgaards såkalte NAMBLA-bilder. Det hevdes at en kunstinstitusjon ikke kan avskrive seg ethvert ansvar i kunstens navn. Selv om ytringsfriheten er et fundamentalt prinsipp i vårt demokratiske samfunn finnes det begrensinger i dette prinsippet. Det er Munchmuseet innforstått med. Videre er museet seg bevisst at det med ytringsfrihet følger ansvar i forhold til ytringer man fremsetter.
Samtidig kan ikke museet se at de etiske problemstillingene som reises rundt de nevnte verkene av Melgaard og utstillingens presentasjon av dem har relevans, da Holmens problemstilling bygger på en misforståelse hva gjelder Melgaards verk. Holmen legger til grunn at foreleggene for Melgaards verk er hentet fra North American Man/Boy Love Associations (NAMBLA) arkiv. Med referanse til pedofili tolkes Melgaards verk i forlengelsen av dette i retning av at det dreier seg om en «utfordring av samfunnets oppfatninger av hva som er ’normal’ seksualitet». Videre hevdes det at bildenes opphav er problematisk, da de avbilder mindreårige gutter som «etter all sannsynlighet har vært seksuelle objekter».
Lars Toft-Eriksen
Kurator for ”Melgaard+Munch – The End of It Has Already Happened”, Munchmuseet
Verkene det er snakk om ble første gang vist som en del av Melgaards installasjon Kidwhore in Manhatten på Galerie Guido W. Baudach i Berlin i 2008, og senere videreutviklet for hans utstilling Synthetic Slut på Greene Naftali i New York i 2010. Begge utstillingene må betraktes som sammensatte totale installasjoner, hvor de enkelte verkene inngikk i en helhet som kapitler i en roman. Begge utstillingene hadde da også «A Novel» som undertittel. Man kan ikke forstå de aktuelle verkene isolert som enkeltverk, men som en del av en kompleks installasjon. Dette aspektet går igjen i mange av Melgaards prosjekter. I utstillingen på Munchmuseet har vi inkorporert dette aspektet gjennom bruk av dokumentariske fotografier fra Melgaards utstillinger. Dette er også tilfellet med den nevnte utstillingen fra Berlin.
Melgaards såkalte NAMBLA-bilder har vakt mye oppsikt og blitt anklaget for å fremme pedofili gjennom referansen til NAMBLA. Det er riktig at NAMBLA har som formål å legalisere relasjoner mellom menn og mindreårige gutter, og at organisasjonen i 90-årene var knyttet til pedofile miljøer.
Melgaard har derimot ved flere anledninger vært tydelig på at dette, for ham, handler om en utforskning og problematisering av hvordan barns kropp avbildes mer eller mindre seksuelt i ulike sammenhenger. Billedmaterialet som vises i utstillingen består i et maleri samt et fotografisk tapet med et dokumentasjonsfoto fra utstillingen i Berlin. Maleriet er basert på et klassisk akt-fotografi i sort/hvitt. Fotografiet fant Bjarne Melgaard på et loppemarked, da han studerte i Amsterdam. Fotografiet har ikke noe med NAMBLA å gjøre. Når det gjelder billedmaterialet i installasjonsfotografiet fra utstillingen i Berlin, så viser den oppslag hentet fra tidsskriftet Made in the USA. Tidsskriftet ble distribuert av organisasjonen NAMBLA i 1990-årene. Et viktig poeng er imidlertid bildenes opphav. Holmen er inne på dette, men gir uttrykk for ikke å kjenne til kompleksiteten i dette. Opphavet er utgangspunktet nemlig ikke NAMBLA. Redaksjonen av tidsskriftet fant fotografier av gutter i alminnelige moteblader og reklame, som for eksempel bilder fra GAPs katalog. I tidsskriftet ble disse bildene ble så satt sammen med seksualiserte tegninger av gutter i tenårene. Det er i utgangspunktet altså ikke snakk om pornografiske fotografier av mindreårige gutter, men om fotografier som er distribuert bredt innenfor en helt annen sammenheng enn NAMBLAs. Det var altså først med gjenbruken i Made in the USA at fotografiene fikk en eksplisitt seksuell konnotasjon.
Slik vi ser det reiser Melgaard med dette prosjektet spørsmål omkring vår visuelle kultur, hva som skjer med bilder når de skifter kontekst og hva dette egentlig sier om bildene som sådan. Gjennom sammensatte kunstneriske grep og komplekse problemstillinger stiller Melgaard kritiske spørsmål ved samfunnets representasjon av barns kropp. Med dette reiser han også problemstillinger rundt en mer allmenn seksualisering av barns kropp, slik det finnes i blant annet reklame, populærkultur og kunst. Slik Holmen er inne på, mener vi at dette er relevante problemstillinger i forhold til Munchs Pubertet. Dette verket bør ikke bare leses som en likefrem skildring av en ung jentes møte med puberteten. Tar man verkets politiske og sosiale kontekst i betrakting så reises det helt andre og langt mer ubehagelige problemstillinger knyttet til 1880- og 90-årenes seksual- og kjønnspolitiske forhold.
Dette er de faktiske forutsetningene som ligger til grunn for undertegnedes kuratoriske vurderinger og valg. Munchmuseet kan ikke se at dette er i konflikt med etiske forhold. Vi kan heller ikke se at vi ikke har vært vårt ytringsansvar bevisst.