Fem dager Barents Spektakel

Marianne Darlén Solhaugstrand har vært på kunstfestival i Kirkenes og skrevet reisebrev om opplevelsen.

Barents regionen involverer fire land og Barentssamarbeidet som ble opprettet mens jeg gikk på videregående, har nå rukket å bli hele 25 år gammelt. Flyet til Kirkenes den fjerde februar var stappfullt av kjente politikere og journalister på vei til Barentskonferansen som foregår samtidig med festivalen Barents Spektakel. I følge Kurator Andreas Hoffmann kunne Temaet for årets Barents Spektakel, Arctic Take Away, henspeile både til det fragile nord, og hva vi tar bort sett fra et miljøperspektiv, men det kunne like gjerne vise til at hva som kommer kanskje kan være mer interessant enn det som blir tatt bort. Mange av de 13 kunstnerne som ble presentert under Barents Spektakel hadde vært i Kirkenes på residency-opphold.

Da vi ankom Kirkenes møtte kunsten oss allerede på flyplassen, hvor den Sveitsiske danseperformancegruppen DA MOTUS gjorde en performance i ankomsthallen. Dansen utspilte seg på rullebåndet og videre ned mellom de ankomne passasjerene. Den geometriske balletten ble en stedsspesifikk installasjon hvor danserne i surikat-lignende bevegelser vred seg rundt og inntok neste stivnede posisjon. Slik ble hele rommet dramatisert. Performanceartistene sa selv at de arbeidet med å bringe farge inn i grå og urbane rom, og på denne måten invitere til refleksjon. De selvlysende gule draktene med gassmaskelignende ansikter forsterket den nesten dyreaktige fremtreden. Samtidig kunne performancen gi andre mer politiske assosiasjoner, da dette foregikk på en flyplass fylt med politikere og påhørende presse rett i forkant av den store Barentskonferansen i Kirkenes. DA MOTUS opptrådte flere steder i Kirkenes med denne performancen i løpet av de neste dagene, og hvert sted ble opplevelsen litt forskjellig.

Åpningsshow Barents Spektakel

Åpningsshowet foregikk ute på platået nedenfor separasjonsanlegget til Sydvaranger gruve i overkant av byen. Under en fantastisk fullmåne i tjue minus, åpnet Barents Spektakel med samtidsdans mellom den franske danseren Philippe Priasso og en fem tonns gravemaskin, ledsaget av Brigitte Heusers sakrale operastemme. Fadi Gaziri, som også spilte selv, hadde komponert og arrangert musikken til åpningsshowet.

Beau Geste/Transports Exceptionnels

Publikum var samlet i en halvsirkel foran den åpne plassen nedenfor fabrikkbygningene. Etter en innledende åpningstale ved statssekretær i Kommunal -og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli, startet et lysshow levert av superlys fra Tromsø. Mot frostrøyken foran fabrikkbygningen trådde Barents Spektakel-logoen frem. Ut av røyken skred en barhodet mann i sort dressbukse og hvit skjorte. Han gikk med bestemte skritt mot den store gravemaskinen som hadde kommet inn på den åpne plassen mens vi så mot frostrøyken og lyset.

Her ble en dans mellom mann og maskin som tok form av en velkoreografert kamp innledet. Dansen som hadde store gester og mye patos, gikk fra å være på bakken til å bevege seg opp i luften, svingende rundt på plassen i høyt tempo, så høyt tempo at det nesten var ubehagelig å se på. Frosten kom opp gjennom skosålene og inn i selve knoklene gjennom fire lag med ull og skinn, og mens neglene holdt på å ramle av publikum i rent frostbitt, kunne man bare tenke seg hvordan det var å svinge rundt i høyden. Alt i alt en både elegant og imponerende forestilling hvor katastrofen, i form av en dødsulykke, hele tiden føltes å være bare et sekund unna.

Den godt voksne Priasso så uforskammet bra ut på utstillingsrunden etterpå. Her fortalte han at han aldri før hadde brukt denne typen gravemaskin eller utført stykket i kuldegrader, selv om han gjennom en 15 årsperiode sammen med sin faste maskinfører hadde utført dette dansestykket over 3000 ganger verden over. De hadde hatt fem dager med intenst forarbeid og en generalprøve før det var alvor og adrenalinet hadde vært så høyt gjennom forestillingen at han ikke engang hadde merket kulden. Bare det sier noe.

Åpningen av kunstutstillingen foregikk så sent som kl 22.30, etter åpningskonserten med verdenspremiere på den 40 minutter lange A Barents Rhapsody, av Øystein Blix og Alexander Gureev etter bestilling fra Pikene på Broen. Det samlet seg en gjeng frosne kunstentusiaster nede på den lille plassen foran biblioteket hvor fylkesrådsleder i Troms Line Fusdahl og kurator Andreas Hoffmann holdt taler. Fusdahl kunne slå fast at Pikene var et ressurssenter i nord. Jubelen var stor!

Dimitry Novitsky & Glafira Severianova/ Survival Instuctions

Etter taler var det kunstrunde i samlet flokk, første stopp var de russiske kunstenerne Dimitry Novitsky og Glafira Severianova som hadde laget laminerte overlevelses instruksjoner som publikum kunne ta med seg. Instruksjonene hadde parvise illustrasjoner av dagligdagse situasjoner i Norge og Russland, som å krysse en vei eller stå i en heis. Da jeg senere pratet med kunstnerne fortalte de at Survival Instructions var ment å kunne deles ut til flyplasser og hoteller som hjelpeplansjer for russere som skal til Norge, eller omvendt. Originaltegningene til disse laminerte A4 format instruksjonene ble ikke vist, men var også blåst opp i størrelse til ca 60x75cm store og en cm tykke blanke bilder som hang på veggene. I en hylle lå det samme i form av klistremerker som publikum kunne ta med seg. På en liten scene gikk en lysbildeframvisning av parvise foto. En russisk og en norsk havn, en butikksituasjon, en fotgjengerovergang osv. Stemningen var høy og masse russisk presse hadde møtt opp, også tv, og det flashet hele tiden i noen enorme blitslamper. Hoffmann holdt en tale om kunstnerne før vi alle hastet videre i åpningsrunden.

Eva Bakkeslett/Rømmekolle Revival

I Sjømannsklubben, en hvit bygning helt nede ved sjøkanten, holdt Eva Bakkeslett foredrag om rømmekollens historie i et rom fylt med fotografier og postkort av folk fra svunne tider, avbildet med rømmekolleboller og kyr. På åpningskvelden var lokalet så overfylt at Bakkeslett måtte stå på en stol for å fortelle om prosjektet sitt som startet med en recidency hos Pikene.

Hun fortalte at hun løpet av det siste året hadde reist rundt, samlet informasjon, og jaktet etter de to originale århundregamle rømmekollekulturene som hun nå presenterte, delte ut og kurset folk i hvordan de skulle bruke. I følge Bakkeslett var Rømmekollekultur(melk gjæret med tettegressbakterier) noe som hadde gått i arv i både norske, finske og samiske familier gjennom generasjoner, helt frem til 60-tallet da moderne meierier og pasteurisering av melk satte en stopper for denne måten å leve på.

Bakkeslett er opptatt av utfordringene vi nå står overfor i verden, hvordan kultur som har vært med oss i hundrevis av år blir glemt, og hvordan vi selv om vi består av 90% bakterier er så opptatt av i drepe dem fremfor å leve i en fruktbar symbiose. Dette mente hun er med å gjøre både oss og verden syke, og har av alle disse gode grunner lansert sin Rømmekolle Revival på veien mot god helse og de rette mikroorganismene i magen. Alle som var der på åpningen, fra Carl Bildt til en familie fra Kongo lot seg imponere. Både den finske, norske og russiske lokalbefolkningen husket og ble oppildnet til å gjenoppta tradisjonen fra sine bestemødre, og på Sjømannsklubben gikk praten livlig uansett hvilken dag av Barents Spektakel du stakk innom.

Rune Johansen/fra Kirkenes til Zapoljarny

I et lysegult rom delt av fra Eva Bakkeslett og Rømmekolle-prosjektet hennes med en gammeldags saxidør i krembrunt jukselær, presenterte Rune Johansen sine fotografier fra residency-opphold i Kirkenes, hvor han hadde tilbragt seks dager med å reise mellom Sør-Varanger, Nikel og Zapoljarny.

Bortsett fra et falmet kart var veggene i rommet kun dekket med gammeldags trepanel. Midt i rommet stod et bord plassert helt inntil en korsformet dørportal som kanskje en gang i tiden ledet inn i et annet rom, men som nå bare var der som en vakker levning. Ved bordet satt Johansen og fotografiene ble presentert gjennom en samtale. Foran ham lå en boks med fotografier av bygninger og portretter av folk i hjemmene sine i størrelsen ca 45x45cm, og han ba publikum sette seg ned slik at han kunne fortelle dem historien til hvert bilde. Han er en generøs og riktig så morsom historieforteller, og stemningen ble fort god. Selv kalte Johansen prosjektet for en slags performance, og han var å møte i Sjømannsklubben hver dag under Barents Spektakel.

Lawrence Malstaf/Shrink Performance

Torsdag, fredag og lørdag, på Amfi, ble Lawrence Malstafss uhyggelig vakre Shrink Performance utført av de norske og russiske danserne Liv Hanne Haugen, Flavia Devonas, Pollina Artmeva og Viacheslav Burtcev. To store stativer kledd i to lag plastikk var stilt opp ved siden av hverandre på den ene langveggen, mens benkerader for publikum stod på andre siden. Danserne utførte vakuumpakking og overvåket hverandre i par. Den vakuumpakkede styrte selv hvor mye luft som kom inn med å hode hånden foran åpningen på tilførselsrøret, mens et mindre rør sugde luft ut. Det var forskjellig hvordan de ulike danserne innkapslet i den myke plasten rørte på seg, viste tegn til panikk eller bare forsvant inn i skremmende stillstand. Den i parene som ventet utenfor plastinnpakkingsinstallasjonen passet på og slo av maskinen som sugde ut luft når det hadde gått et bestemt tidsintervall.

Bazaar

Torsdag kom Barentsmarkedet opp i sentrum i telt designet av 14 norske kunstnere på oppdrag fra Mobile Kultur Byrå. Vi ble alle forledet til å kjøpe oss russiske skinnluer og lange ullstrømper, så det var et vakkert uniformert og varmt publikum som forlot markedet.

Visual Art Seminar

På lørdag var det Visual Art Seminar på Thon hotellet fra kl 10 til kl 17, hvor jeg deltok sammen med kuratorgruppen Locus som hadde en bokpresentasjon av boken Artic – Utfordringer i et utvidet Kulturfelt. Der var det samlet finske, norske og russiske kunstnere og temaet var den kunstneriske friheten i prosjektstøttens, kunstsponsingens og kuratorens tidsalder. Historiene og refleksjonene fra de inviterte kunstnerne og kuratorene var mange og spennende. Blant de norske var bekymringen over Solbergregjeringens kulturpolitikk det fremtredende.

Under seminaret ble blant annet den 15 minutter lange stedsspesifikke performancen Radio Barnets av den Bergensbaserte lydkunstneren Maia Urstad vist. 20 deltagere bidro i performancen ved å holde på hver sin radio og gå i formasjoner mellom seteradene mens Urstad sendte ut lyd til radioene fra sin stasjon i den ene enden av rommet.

Frantisek Zvardon/Iron Heroes

På en enorm malmvogn plassert ute i Kirkenes sentrum var fargefotografier på store jernplater montert opp. Frantisek Zvardon hadde portrettert gruvearbeidere fra jernindustrien ved Kirkenes og Nikel, i skittene overaller og med jernmalm i ansiktet. Det var et poeng for kurator Andreas Hoffmann at disse portrettene ble vist ute der folk ferdes, da man vanligvis ikke ser disse arbeiderne som er grunnlaget for bosettingen i Kirkenes ute i bybildet, i alle fall ikke i arbeidstøy. Slik nådde kunsten også de som vanligvis ikke ville sett en utstilling. Ifølge guiden vår slapp Zvardon ikke inn i de store gruvene i Russland, bare i noen av de mindre. Arbeiderne der ønsket heller ikke å la seg avbilde uten diverse arbeidsmasker over ansiktet. Dermed ble utstillingen en samling portretter som gav et ansikt til den norske gruveindustrien mens den russiske forble ansiktsløs selv om kroppene var tilstede.

Vinden blåste så sterkt at noen de store fotografiene hadde slitt seg løs og lå i snøen da vi gikk hjem fra Katzenjammerkonserten den siste natten, men dagen etter var de heldigvis på plass på malmvognen igjen, og i finere form enn oss.

Videoshop

Søndag rakk vi innom Videorommet som var opprettet i et tomt butikklokale i Dr. Wesselsgt. Dette var fylt med frysebokser og kjøleskap og på veggen vistes en projeksjon av en kartanimasjon over issmeltingen i Barentsområdet. I kjøleskapene var det flatskjermer som viste videoverk. En fryseboks eller kjøleskap per kunstner. Her kunne du sitte komfortabelt balanserende på barkrakk med høretelefoner. I den ene store fryseboksen viste den italienske kunstneren Stefano Cagol verket Flag 18142014, en enkel speiling av et norsk flagg filmet i Bergen under det Norske 200 årsjubileet. Flagget som vred seg og minnet om en blanding av en animert kongeørn og et supermannmerke, refererte også til et av Cagols tidligere verk laget med det amerikanske flagget. I en av de andre store fryseboksene viste Marja Helander New Works, små absurd humoristiske filmverk om samisk identitet hvor en rødkledd dame var gjennomgangsfigur.

Dette var alt vi rakk av Barents Spektakel før den store maxitaxien hentet oss ved Thon hotellet og skyflet oss og en haug andre til flyplassen for avreise. Kråkene svermet av en eller annen grunn over himmelen mens vi kjørte ut av byen og da vi ankom flyplassen var det stille og rolig, ingen velkjente politiker eller pressefjes, det var bare å innse det Spektaklet var over. Det hadde vært fem herlige dager fulle av kunst, diskusjoner, en god del stress, mye dans, drikke og godt humør å varme seg på i vinterkulden, akkurat slik det skal være!