I skattesaken mot Odd Nerdrum er siktede skyldig til det motsatte er bevist, skriver Dag Solhjell som mener at Skatt Øst har forhåndsdømt kunstneren.
Onsdag 12. mars begynner i Borgarting lagmannsrett den femte behandlingen i rettsvesenet av Nerdrums skattesak fra årene 1998-2002. Nerdrums anker her avgjørelsen i Oslo tingrett 23. oktober 2012 i den sak han har anlagt mot Skatt Øst mot avgjørelsen i Skatteklagenemnda 27. juni 2011.
Dag Solhjell er kunstsosiolog dr. philos og forfatter av boken “Staten mot Kunstneren” (Frekk Forlag, 2013) der han går grundig gjennom skattesaken mot Odd Nerdrum og påviser at dommen i Borgarting lagmannsrett fra 2012 er basert på et bokettersyn fullt av feil.
I Oslo tingrett ble det fra Nerdrums side fremlagt bevis for blant annet at han var blitt dobbeltbeskattet for USD 700 000. Tingretten godkjente beviset, men fant at Skatteklagenemndas vedtak var korrekt da det ble fattet fordi beviset ikke forelå da, og det kunne påstås at ”Nerdrum stadig kommer med nye bevis”.
Grunnen til at Nerdrum stadig har måttet komme med nye bevis er imidlertid at hele skattesaken har vært preget av omvendt bevisbyrde: Det Skatt Øst har påstått, men manglet bevis for, har rettsvesenet forutsatt at Nerdrum selv må motbevise. De dobbeltbeskattede USD 700 000 er bare et av flere eksempler. Helt siden 2005 har det vært påstått at Nerdrum har solgt mange flere malerier enn de 27 Skatt Øst har funnet bevis for, og som stemmer med de lister Nerdrum fremla allerede i 2003, som igjen stemmer med det galleriet har opplyst om. Påstanden om et stort hemmeligholdt mersalg bygger på den forutsetning at det eksisterer 16-17 malerier av Nerdrum som han selv ikke har oppgitt, som ikke er kjent for offentligheten, som ikke er gjengitt i utstillingskataloger eller bøker, som ikke finnes i noen prislister fra utstillinger, som ingen har meldt seg som eiere av, som ikke er nevnt i kritikker, og som amerikanske skattemyndigheter ikke fant spor av i sitt bokettersyn i 2005 i Nerdrums galleri i New York, det galleriet som angivelig skal ha solgt maleriene og overført betaling for til en bankboks i Østerrike. Hvordan kan en kunstner fremlegge bevis for at han ikke har produsert og solgt et bestemt antall malerier det ikke foreligger bevis for at han har produsert og solgt?
Det ble også påstått at de USD 700 000 stammet fra en hemmelig konto Nerdrum hadde i en bank i New York. Det ble ikke gjort noen undersøkelser i banken om Nerdrum hadde en konto der, og ikke fremlagt noe bevis for at den eksisterte eller hadde eksistert. Hvordan beviser man at man ikke har en konto i en bank?
Nerdrum gjorde i et brev 17. mai 2005 Skatt Øst oppmerksom på pengene i bankboksen i Østerrike, og viste til bankens navngitte direktør for nærmere opplysninger. Skatt Øst tok ikke kontakt med direktøren, sviktet sin undersøkelsesplikt og overlot bevisplikten om bevegelser til og fra bankboksen til Nerdrum.
De fikk derimot gjennomført et bokettersyn i Nerdrums galleri i New York våren 2005, som viser overføring av USD 900 000 til bankboksen i Østerrike. Nerdrum får ikke vite om resultatene av dette bokettersynet før høsten 2007. Han kan straks fremlegge et bankoverføringsbilag på USD 700 000 fra ham til galleriet i New York fra juni 2002. Dette bilaget var ikke funnet i bokettersynet i galleriet i 2005, fordi Skatt Øst bare hadde bedt om dokumentasjon av utbetalinger fra galleriet til Nerdrum, og ikke fra Nerdrum til galleriet. Skatt Øst ventet i nesten to og et halvt år med å informere Nerdrum om noe det mener er bevis for skatteunndragelse hos Nerdrum. Disse to grove saksbehandlingsfeilene har to konsekvenser: Nerdrum må selv frembringe bevis som Skatt Øst mangler, og hans bevis kommer sent.
Et vanlig rettsprinsipp er at ingen skal anses som skyldig før det motsatte er bevist. I Nerdrums tilfelle har det vært omvendt: han er kjent skyldig inntil han selv har klart å bevise det motsatte. Et annet prinsipp er at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Ingen tvil er kommet Nerdrum til gode.