Larry Gagosian viktigst i kunstverden

Skal vi tro Art Reviews Power 100 liste, som ble publisert i går, er det galleristene som er kunstverden viktigste aktører.

I går ble Art Reviews velkjente Power 100 liste offentliggjort og det er det amerikanske galleristen Larry Gagosian som har ervervet seg førsteplassen i år, en plass han også holdt i 2004. Gagosian har dermed flyttet seg tilbake i topposisjon fra femteplassen som han hadde i fjor. Gagosian beskrives i Art Review som den viktigste selgeren av samtidskunst med sine ni gallerier som befinner seg i California, New York, London, Roma, Athen, La Jolla, Hong Kong – og fra oktober i år – i Paris.

På andreplass i år er Hans Ulrich Obrist som holdt førsteplassen i fjor. Kunstverdens mektigste kurator måtte dermed vike for kunstverdens mektigste gallerist. Ifølge Art Review er ikke 2010 kuratorenes år slik det var i 2009, og det kan jo være grunnen til at Daniel Birnbaum, som holdt fjerdeplassen i fjor, i år måtte nøye seg med 63. plass.

Begrunnelsen for dette er at Birnbaum, mannen som i fjor var Veneziabiennalens yngste kurator noensinne, har sagt opp sin mektige posisjon ved Städelschule i Frankfurt am Main og gitt fra seg direktørstolen ved galleri Portikus for å ta over driften av Moderna Museet i Stockholm, en institusjon som ligger i periferien i forhold til kunstverdens maktsentrum. Binbaum har forsåvidt selv forventet fallet. I et intervju i mai sa han at han ikke mente plasseringen betydde noe og at hans høye plassering ifjor kun kom av at han var kurator for Veneziabiennalen i 2009.

Galleristene kommer

Nummer tre på listen er en annen innflytelsesrik gallerist: sveitseren Iwan Wirth. Han lå på 11. plass ifjor og bekrefter Art Reviews påstand om at i år er det galleristenes år. 40 år gamle Wirth, some er president for Hauser & Wirth med gallerier i London, Zurich og New York, begynte å selge kunstbøker som syvåring og startet sitt første galleri allerede da han gikk på ungdomskolen. Kanskje ikke så rart at han i forholdsvis ung alder strekker seg mot toppen av hierarkiet. Han er for øvrig ingen nybegynner på listen, han har holdt seg innenfor de topp 20 mektigste siden 2003.

David Zwirner, som også er gallerist, holder fjerdeplassen på listen. Mannen som gikk fra 12. plass på fjorårets liste, er også i kompaniskap med den noe mektigere Iwan Wirth. Sammen har de galleriet Zwirner & Wirth i New York. Også Zwirner har trivdes godt på Power-listen siden 2003, dog innenfor de 40 viktigste.

Oldie og newbie

På femteplass kommer fjorårets nummer to, Glenn D. Lowry, musemsdirektøren for Modern Museum of Art (MOMA) i New York. MOMA hadde over tre millioner besøkende i fjor og ifølge Art Review ønsker Lowry å gjøre institusjonen til et ‘sosialt rom’ fremfor et ‘skattkammer’, noe som har høstet en del kritikk. Men det skremmer vel ikke Lowry, som har ligget blant de fem mektigste på listen siden 2004.

Bice Curiger som har fått 6. plassen i år er ny på Art Reviews liste. Med bakgrunn som sjefsredaktør og en av initiativtakerne for tidsskriftet Parkett (fra 1984) og publiseringsdirektør for Tate Etc, har Curiger hatt stor innflytelse. Det har hun også hatt gjennom posisjonen som kurator ved Zurich Kunsthaus siden 1993. Grunnen til at hun har smøget seg inn på listen i år skyldes at hun er utnevnt som kurator for Veneziabiennalen 2011.

Ikke kunstnernes år

Første kunstner på årets liste er kinesiske Ai Weiwei, som lå på 43. plass i fjor. I år har han tatt et stort sprang til 13. plass og gått forbi blant annet Bruce Nauman, Jeff Koons og Takashi Murakami som var blant de 20 mest innflytelsesrike på fjorårets liste. Nauman har gått ned fra 10. plass i fjor til 17. plass i år. Koons har falt fra en 13. plass til 47. plass, og Murakami har gått fra 17. plass til 39. plass. Da er det er kanskje ikke kunstnernes år i år heller, siden de øverste 20 plassene stort sett okkuperes av gallerister, kuratorer, museumsdirektører og samlere. Med Weiwei og Nauman som de hederlige unntakene.

På mange måter var nok 2008 et år som viet mer makt til kunstnerne. Da ruvet Damien Hirst som kunstverdens mektigste (en posisjon han også holdt i 2005), Jasper Johns holdt en 9. plass og Jeff Koons landet på 11. plass.

Beskjedent fra Norden

Det er ikke det helt store bidraget av nordiske maktpersoner på listen, men Birnbaum og Nicolai Wallner er i hvert fall tilstede i år. Som nevnt har Birnbaum falt fra fjerde plass til 63. plass – et ganske radikalt fall for den nye sjefen på Moderna Museet, og Wallner har også gått tilbake noen plasser fra 89. plass i fjor til 93. plass i år. Den svenske kuratoren og kritikeren Maria Lind som karret seg til 90. plass i fjor, har falt ut.

Hvis vi ser på listen fra 2008 var Norden om ikke bedre representert, i hvert fall bedre plassert. Birnbaum holdt da en 13. plass og Olafur Eliasson holdt 50. plass. Men det har aldri vært mer enn tre nordiske aktører på listen, og det er jo synd. Kanskje særlig siden det virker som Sveits, et lite land i europeisk målestokk med sine 8 millioner innbyggere, fostrer veldig mange av kunstfeltets elite.

Art Reviews liste er interessant lesning for å få en oversikt over maktstrukturer i den internasjonale kunstverden. Mangelen på nordiske, for ikke å si norske, representanter kan man jo ta som en oppfordring om å jobbe hardere og være tydeligere som aktører i internasjonal sammenheng. Daniel Birnbaum har klart det, Olafur Eliasson har klart det, Maria Lind har klart det, Nicolai Wallner har klart det – hvorfor skulle ikke en kunstner, kurator, museumsdirektør eller kritiker fra Norge klare å få navnet sitt på listen over dem Art Review mener er The Power 100s?

Kanskje det norske kunstfeltet burde lese listen som et incitement til å jobbe mer mot den internasjoanle kunstscenen.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*