Med streken som våpen underlegges menneskekroppen kunstnerens utforskende blikk i Guttorm Guttormsgaards totalinstallasjon.
Guttorm Guttormsgaard: Øyeblikket. Foto: Jasmina Kemura
Guttorm Guttormsgaard (f. 1938) er en kunstner med en omfattende kunstnerisk praksis. Han markerte seg tidlig med grafiske verk og offentlige oppdrag, deriblant flisene på Oslo Spektrums eksteriør. Ved siden av en utøvende kunstpraksis, har han samlet verk til sitt eget kunstarkiv og han gir jevnlig ut bøker. Guttormsgaard har sitt atelier på Blaker i Akershus fylke, hvor han også viser utstillinger fra sitt arkiv. Når Kunstnersenteret i Buskerud i sommer viser utstillingen Øyeblikket, er det imidlertid tegningen som står i fokus, og det i alle ordets betydninger. Parallelt med utstillingen er også boken Øyeblikket, med de samme tegningene som på utstillingen, gitt ut på Pax Forlag.
Tegning som installasjon
Utstillingen, eller totalinstallasjonen som Guttormsgaard selv omtaler den som, innbefatter 96 tegninger og 48 «pauser», rettere sagt blanke ark. Tegningene er valgt ut fra over 5000 tegninger gjort i løpet av 7 år. Tegningene er montert på en til sammen 150 meter lang wire, som strekker seg på kryss og tvers rundt i lokalet, samt i rader over hverandre mot veggen. Med tegninger som fanger blikket hvor enn man ser, og wirens egenskap til å trekke blikket rundt i lokalet, kan ikke betrakteren unngå å la seg engasjere. Blikket tvinges til å vandre rundt i lokalet og se på de mange tegningene. En ganske så dynamisk utstilling med andre ord.
Guttorm Guttormsgaard: Øyeblikket. Foto: Monica Holmen.
I all hovedsak fremstiller tegningene ulike menneskekropper, tilsynelatende hastige krokier i et utall varierende positurer og utførelser. Guttormsgaard veksler mellom ulike teknikker, her er blyant, blekk, tusj, penn, akvarell, holdt i svart/hvitt så vel som farger. Fremstillingene av kroppene spenner fra relativt detaljerte gjengivelser hvor det levnes liten tvil om at dette er en menneskekropp, til nærmest fullstendig abstraherte gjengivelser. Kun takket være konteksten, de andre tegningene kan man ane at også disse forestiller menneskekropper. Dette er et grep som skaper spenning i tegningene, og som understreker studieaspektet ved Guttormsgaards prosjekt. For det er studier dette er, ikke krokier eller akttegninger.
Studerende strek
Ved første øyekast, og for de fleste som enten har gått på kunstskole eller deltatt på en krokitime, vil det være nærliggende å omtale tegningene til Guttormsgaard som krokier, eller som akttegninger. Men for kunstneren selv er dette uaktuelt; selv omtaler han tegningene som studier. Hvorfor gis det ingen begrunnelse på, men en kan tenke seg at det kan si noe om tegningenes innhold og hensikt. Ser man dem som akttegninger, så er det en sjanse for at de reduseres til «bare» tegnede fremstillinger av den fysiske menneskekroppen. Akt er jo ikke begrenset til tegningen; fotografi, maleri og skulptur kan også være akt. Ser man dem derimot som studier, så tilføres både tegningen og den avbildede en dybde, kanskje et aldri så lite innblikk i psyken til den avbildede også. Det til tross for at alle kroppene er så godt som ansiktsløse og betraktet på betryggende avstand. Like fullt uttrykker de et kroppsspråk.
Guttorm Guttormsgaard: Øyeblikket. Foto: Monica Holmen.
At studiene er utført i tegning underbygger dessuten ideen om at dette er studier; gjennom streken utforsker Guttormsgaard de mange ulike kroppene og positurene. Med varierende strek viser han ulike måter å fremstille kroppen på. «Less is more» er det noe som heter, og i flere av tegningene demonstrerer Guttormsgaard med stødig hånd både hvor få streker som egentlig skal til for å skildre en menneskekropp, men også hvor presis akkurat den ene streken må være for å klare å formidle menneskekroppens mange kurver, kriker og kroker på best mulig måte.
48 pauser
I 96 tegninger som til enhver tid henger oppe, gjør Guttormsgaard dette. Jeg skriver «som til enhver tid henger oppe» fordi fra utstillingen selges tegninger «rett fra snora». Når et verk selges, henges et nytt opp. Slik sørges det for en dynamikk i utstillingen, hvor enkelttegningene kanskje ikke er den viktigste, men derimot helheten som skapes. Innimellom de 96 tegningene henger det noen ark, dette er hans 48 pauser. Pauser for både ham selv som tegner, og for betrakteren som tar inn alle inntrykkene.
For til tross for at dette er en utstillingen hvor kunstneren har til hensikt å formidle studier av et øyeblikk, er det en utstilling man bør bruke litt tid i, og som innbyr til nettopp dette. Både takket være de 48 pausene og mengden tegninger. Det er nærmest umulig å se alt i et jafs. På samme måte som Guttormsgaard har brukt tid og utallige tegningene på å studere menneskekroppen, er betrakter nødt til å studere enhver tegning for å favne prosjektet. For øvrig en påfallende motsetning til utstillingens tittel, Øyeblikket, men det kreves kanskje tid for å fatte et øyeblikk?
Guttorm Guttormsgaard: Øyeblikket. Foto: Silje Schild.
Sammen er de sterke
En stor del av tegningene er originaler, mens resten er, svært gode sådan, reproduksjoner fra boka Øyeblikket (en uinnbundet bok, som selges som en bunke papirer i rull). Reproduksjonene henger på wiren sammen med originalene, uten at det degraderer utstillingen på noen måte. For slik utstillingen er montert, er det ikke vanskelig å si seg enig i kunstnerens idé om den som en totalinstallasjon. Og det er nettopp dette grepet som gjør at utstillingen fungerer. En utstilling med såpass mange, nesten like tegninger kunne fort falt gjennom som overlesset og tilsynelatende uoverveid i utvalg. Men faktum er at jeg tror ikke utstillingen ville fungert dersom en og en tegning hadde vært rammet inn og hengt enkeltvis på vegg. Det er gjennom sammenstillingen at enkeltverkene her blir sterke. Og det er gjennom sammenstillingen at enkelte av tegningene trer frem som kroppsstudier. Uten denne konteksten kunne de fort blitt redusert til «bare» abstrakte tegninger, og studieaspektet ville ikke kommet tydelig nok frem.