Bergen har ambisjoner om å bli den ledende by i Norden på samtidskunst. Kunstforum snakket med avtroppende kulturbyråd, Henning Warloe, om hvordan dette skal skje.
Henning Warloe på sitt kontor i Bergen (foto: André Gali)
– En av mine babyer er å satse internasjonalt. Bergen skal ha visjoner utover Norge, derfor er vi eneste by som har laget en strategisk handlingsplan for internasjonal kunst og kulturpolitikk. Et tiltak er at vi bruker tre millioner på internasjonale prosjekter.
Henning Warloe (H), avtroppende kulturbyråd i Bergen, og nyvalgt stortingsmann forteller at det er kunstnerne som «leverer» det internasjonale «produkt», men at kommunen har bevilget til 70 forskjellige prosjekter som har en eller annen form for tilknytning til Bergen.
– Dere går altså inn i en konkurranse med OCA (Office for Contemporary Art) om å bringe Norsk kunst til utlandet? Er det en forskjell mellom deres profil og OCA’s?
– OCA er et supplement til vår egen satsing. Som nummer to by må vi satse hardere og ha større visjoner enn Oslo. Samtidig bruker kunstnere i Oslo nasjonale organer som om de var lokale, noe som gjør at Oslo får mye gratis. Vi har stjålet mottoet til AVIS i vår internasjonale satsing: We try harder.
Som et bevis på forfordelingen av aktører i Oslo nevner han Kunstnernes Hus.
– Kunstnernes Hus fikk i 2008 6,03 millioner over statsbudsjettet. Bergen Kunsthall fikk 3.06 millioner, men har bedre besøkstall og setter dagsorden i norsk kunstliv.
I tillegg til dette får Høstutstillingen på Kunstnernes Hus 3 millioner over statsbudsjettet, mens Festspillutstillingen er inkludert i beløpet til Kunsthallen. Denne sentraliseringen av norsk kunstliv har gitt Bergen flere utfordringer.
– Vi har måttet jobbe hardt for å stoppe flukten av kunstnere fra Bergen.
En konsekvens var at Bergens satsing ble rettet mot den profesjonelle kunsten.
– Politisk er ikke en satsing på profesjonell kunst en kioskvelter, det er liksom politisk lettere å gi penger til skolekorps eller amatørteater. Vi har imidlertid økt budsjettene med 50 prosent på 6 år. Fra 200 til 300 millioner. Det har vært et stort politisk løft.
Bli best i Norden
På det litt overordnede plan finner man selvsagt erkjennelsen om at kunst gjør Bergen interessant. Warloe var inspirert av Richard Florida da han tiltrådte, og forteller at han var bekymret for at byen skulle bli isolert. Den ligger litt for seg selv, og på grunn av naturen var det vanskelig å se for seg en «kreativ cluster» med Stavanger. Derfor måtte noe gjøres for å tiltrekke seg den beste kompetansen.
– Jeg ville at vi skulle bli best i Norden på kultur. Forholdene ligger godt til rette for det. Bergen er akkurat stor nok til å ha en kritisk publikummasse, og liten nok til at alle snakker sammen.
Hans poeng er at det bor nok mennesker i Bergen til å drifte sterke institusjoner.
– Vi kan ikke etablere en biennale på Toten, fordi det finnes ikke nok mennesker der. Jeg tror også at Cultiva får mindre igjen for sine investeringer i Kristiansands kulturliv fordi byen ikke er stor nok til å drifte mange sterke institusjoner. Vi har derimot noen veldig sterke kulturinstitusjoner.
Warloe mener at Bergen Kunstmuseum, Kunsthallen, Den Nasjonale Scene og Festspillene gjør at det allerede er et godt fundament til å bygge en alternativ scene.
– Samtidig er det klart at det er begrensninger. Når cirka 380.000 mennesker bruker Bergen hver dag betyr det at vi ikke kan konkurrere med Oslo, Stockholm og København på størrelse. Derimot kan vi konkurrere på kvalitet.
– Bergen skal være byen for de sterke nisjene. Vi skal måles på vår nyskapenhet. Jeg pleier å si at Bergen ikke skal være en museumsby, en by som er seg selv nok, noe som også ligger latent i kulturen her. Nei, Bergen ble på 1500 tallet Nord-Europas største by fordi vi var internasjonale. Vår ledende industri kjennetegnes av å ha moderne teknologi og et åpent blikk mot verden. Slik skal det også være i kulturlivet.
Warloe påpeker at Bergen ikke er den første by som tenker slik, men han mener byen skiller seg fra andre norske byer med å ha en langsiktig strategisk plan og satsing på profesjonalitet.
Frie midler til kultur
– Vi har prioritert å stryke våre institusjoner, for eksempel Bergen Kunsthall hvis tilskudd er økt fra 600.000 til 2 millioner, samt å stille frie midler til disposisjon for kulturlivet. Jeg tror ikke jeg vet best hva som fungerer, det gjør kunstfeltet. I et lite sentralisert land er det viktig at Bergen lykkes, ellers blir hele debatten konsentrert rundt Oslo og vårt kulturliv vil føles svakere.
Bergen har således flere store stipender. Hvert år deles det ut to store arbeidsstipend og ti talentstipend.
– Det er ikke noe mål at alle studentene fra Kunsthøyskolen (KhiB) blir i Bergen, de må også reise ut og oppleve verden, men det må være mulig for kunstnere å jobbe her. Hvis kunstnere fra andre land flytter hit er det topp. For å knytte denne kontakten mellom vår kunstscene og verden har vi resedencies blant annet i Berlin og New York.
Skal vi Biennale?
I denne sammenheng må man se Warloes forslag om å danne en biennale. Byen har en kritisk publikummasse og sterke institusjoner. I tillegg finnes festivaler innen musikk, dans og film, men visuell kunst mangler. Warloe har respekt for Momentum, men tror forholdene ligger bedre tilrette i Bergen for å tiltrekke seg folk internasjonalt.
– Jeg vil understreke at vi ikke kan konkurrere med alle internasjonale biennaler på budsjettene. Documenta har et budsjett på 250 millioner. Bergen har en målsetning om å starte med et budsjett på 20 millioner som er 5 millioner mer en Momentum.
Av disse midlene ligger fire millioner per år inne fra Bergen kommune, noe skal hentes inn i sponsorater og så ønsker Warloe at staten kommer inn.
– Departementet la opp til å bruke 8 millioner til å starte en biennale i Oslo, intensjonen var å gjøre Ultima til både et musikk og kunstarrangement. Når det ikke blir materialisert synes jeg det er naturlig at pengene går til Bergen. Vi har søkt om seks millioner per år.
Warloe mener at en biennalen i Bergen må konkurrere på innhold og ikke på størrelse, de må komme opp med et spennende konsept.
– Hvis vi ikke klarer det, så er det ikke aktuelt å starte en biennale.
Han mener også at biennalen må ha en edge og markere seg internasjonalt.
– Med våre budsjetter kan ikke dette bli en morsom og hyggelig liten biennale. For å si det frekt – dette kan ikke være noe for folk flest. Vi må være i front, provosere og sette dagsorden for å kunne ha en sjanse. Da er det viktig at biennalen er uavhengig av kommunen. Vi er derfor klare til å etablere et aksjeselskap til å drive biennalen.
Denne interessen for å starte en biennale var bakgrunnen for at Bergen Kunsthall i helgen arrangerte Bergen Biennale Conference med over 40 nasjonale og internasjonale aktører med erfaring fra biennaler over hele verden. Her ble det diskutert hvordan en eventuell biennale kan fungere og om det i det hele tatt er noe ønske om dette i det lokale kunstlivet.
– I de siste årene har vi sett at kunstmessene i større grad former offentligheten enn biennalene. Dere tenkte ikke på å starte en kunstmesse?
– En kunstmesse er en spennende idé. Men jeg tror det var lettere for oss å ta initiativ til en biennale. Markedet er prisgitt mange momenter og jeg er usikker på bærekraften i det nordiske markedet.
Bergen er en nasjonal oppgave
Warloe forlater Bergen for å sitte på Stortinget, men tenker å fortsette å jobbe for Bergens fremvekst som kulturby.
– Jeg tror det er viktig for Norge å holde fokus på kulturnæringene. Men for å skape et dynamisk miljø er man avhengig av at det ikke kun finnes ett senter. De dynamiske effekter ved at Bergen er sterk og Oslo er sterkt gjør at 2 + 2 blir 5. Det skapes en merverdi.
– Men er man ikke avhengig av en viss sentralisering i et lite land for å bygge sterke institusjoner?
– Nei. Jeg tror en duo-politet er positivt. Slik skapes forskjellige miljøer som kan spille opp mot hverandre. I Bergen har vi for eksempel legalisert Grafitti, mens i Oslo er det null toleranse. Jeg tror det gjør at forholdene for street-art kunstnere er forskjellig.
Problemet, mener Warloe, er at hvis man ikke har en sterk utfordrer vil all oppmerksomhet etterhvert konsentrere seg rundt Oslo. Da vil det bli enda vanskeligere å etablere noe utenfor hovedsaten.
– Hvis man ser mangfold som en verdi i kulturen, så bør det å styrke Bergen som kulturby være en nasjonal oppgave.