Tiåret som har gått

KUNSTforum 3/2019 «Decennium» er nå å finne i bladhyllene. I den anledning slippes lederen.

Når denne utgaven går i trykken, er det rett over ti år siden første utgave av Kunstforum ble lansert på Vigelandmuseet i Oslo. Bladet ble etablert med et ønske om å skape et bredt forum for offentlig samtale om kunst, som skilte seg fra de andre bladene som var i omløp på papir og nett. Vi fikk fort følelsen av at det både var behov og ønske for et slik blad, men det skapte også reaksjoner i deler av kunstfeltet som ikke ønsket å dele definisjonsmakten på flere hender.

Det har vært – og er fortsatt – krevende å drifte et kunstblad i Norge, særlig som et uavhengig blad uten en fagorganisasjon eller andre økonomiske sterke aktører i ryggen. I skrivende stund er dette noe Kunstforum og mange kunst- og kulturtidskrifter med oss kjenner spesielt på. Tross innbitt idealistisk drift i alle år, er vi avhengige av støtte og det kan være siste utgave du nå sitter med i hånda. Mot denne bakgrunnen ble det naturlig å tenke på at vi snart er på vei inn i et nytt tiår, og dermed en god anledning til å reflektere rundt tiåret som har gått.

Det er umulig å dekke alt, og noen lesere vil helt sikkert savne tendenser, momenter, hendelser og aktører. Likevel mener vi dette er blitt et rikt blad med gode saker ført i pennen av skribenter vi stoler på at har noe klokt å si, og som seg i mellom representerer ulike blikk på årene vi nå har lagt bak oss: Bjørn Hatterud tar for seg samfunnet som sådan og peker på noen tendenser de fleste av oss kan kjenne oss igjen i, også med avstikkere til kunsten, Tommy Olsson utsetter kunstfeltet for sitt sedvanlige argusblikk, og Erlend Hammer reflekterer omkring hvordan biennalene har endret seg kraftig de siste årene. Når et tiår skal oppsummeres, er det skeive perspektivet essensielt, og her bidrar Natalie Hope O’Donnell med presise betraktninger. 

Det kunstnerstyrte spiller en helt spesiell rolle i i det norske kunstfeltets økologi. Derfor retter vi et ekstra fokus mot dette. Kjersti Solbakken gir oss et engasjerende innblikk i den kunstnerstyrte scenen de siste årene, en scene som er langt mer definerende for samtidskunsten enn den kanskje først gir inntrykk av.

Kunsthistorisk har det også skjedd mye der de siste årene, spesielt med kunstnere som er «gjenoppdaget». Maria Veie Sandvik skriver innsiktsfullt om Hannah Ryggen, og drøfter hvorvidt det er snakk om renessanse eller reprise, mens Nicolai Strøm-Olsen oppsummerer arbeidet med å lansere noen norske historiske kunstnere internasjonalt.

Kunstforum har alltid løftet frem aktuelle kunstnere – selve premissleverandørene – og gitt dem god taletid. Men hvem skal få komme til orde når et tiår skal oppsummeres? Det er jo ikke slik at kun noen få har definert en periode, eller alene kan tas til inntekt for tendenser som har preget en periode. For oss ble løsningen å gi den redaksjonelle kontrollen til kunstnerne selv, og dermed utfordre også vår egen definisjonsmakt. Med hviskeleken som en slags modell begynte vi med ni kunstnere (for et sted må man jo begynne!), som deretter pekte videre på neste. Og så videre, og så videre. Resultatet er en om- fattende artikkel der 36 kunstnere fra hele landet, flere generasjoner og i alle slags kunstneriske uttrykk, deler noen tanker om egen praksis, tiåret som har gått, og ikke minst gir noen frampek.

«Tiåret som har gått» er et omdreiningspunkt med uendelige muligheter, et overflødighetshorn som kunne gitt og gitt så lenge man ønsket, men noen plassbegrensninger er det når man jobber i papir. Likevel tror og mener vi at denne utgaven av Kunstforum gir et bilde av perioden blant veldig mange flere som er like riktige, av desenniet som vi snart legger bak oss.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*