Vellykket oppdatering

Årets Sørlandsutstilling formidler variert samtidskunst satt i en helhetlig kontekst ved Spriten Kunsthall.

Jens Stegger Ledaal, Turbin. Foto: Gunhild Horgmo

Jens Stegger Ledaal, Turbin. I bakgrunnen: Marit Roland, Paper Drawing. Foto: Gunhild Horgmo

De to foregående årene har undertegnede etterlyst en tydeligere agenda og et høyere ambisjonsnivå for Sørlandsutstillingen som institusjon. For en viktig landsdelsmønstring er det avgjørende å hele tiden etterstrebe fornyelse for ikke å miste sin posisjon. I 2011 besto utstillingen av en lang rekke relativt intetsigende arbeider, som hverken sto sterkt som enkeltverk eller kommuniserte med hverandre. I min kritikk etterlyste jeg et fundament å bygge utstillingen på; en gjennomgående tematikk og et klarer kuratorisk arbeide.

I fjor var man på god vei med flere solide verk i en noe mer helhetlig sammenstilling i Skiens kunstforening. Men utstillingen manglet en strammere regi, og kom ikke til sin rett i de utfordrende lokalene i Ibsenhuset.

I år er det gledelig å se at man i tillegg til å flytte utstillingen til mer egnede lokaler ved Spriten, har redusert antall kunstnere og verk betydelig, og samtidig basert utstillingen på en tematisk kontekst! Disse grepene gjør Sørlandsutstillingen 2013 til en helt annen opplevelse enn tidligere.

Utprøving
Som trinn i et prøveprosjekt skal utstillingen kun vises i ett av eierfylkene, og ikke turnere. I den anledning ba juryen i utlysningen passende nok om arbeider og prosjekt som forholder seg til sted og steder generelt eller Spriten spesielt. Det stedsspesifikke aspektet har åpnet opp for muligheten til å inkludere større og mer komplekse arbeider i utvelgelsen. Noen av arbeidene er skapt på stedet og ville vært for omfattende å flytte, ikke minst ville det vært dekontekstualiserende.

Installasjoner som uttrykksform har tidligere druknet blant utallige former for billedkunst, men kommer her til sin rett.

Stedsrelatert
Marit Rolands Paper drawing er et eksempel. Hundrevis av papirruller er montert som et skulpturelt veggverk. Roland har «tegnet» med arkene, ved å benytte dem som elementer i en visuell konstruksjon. Papiret i seg selv kan sees som en direkte referanse til papirproduksjonen som foregikk ved Union frem til 2005. Samtidig er verket skapt i en stedsbasert prosess, og forholder seg spesifikt til akkurat dette rommet.

Turbin, signert Jens Stegger Ledaal, fremstår som en massiv, geometrisk form der den henger fra taket midt i rommet. Skulpturen er imidlertid utformet i glassfiber, pusset og malt.  Med sin sterke blåfarge definerer den hvordan rommet fremstår. Det industrielle ved Turbin befester koblingen til fabrikken på Klosterøya, men som fritthengende form er den ikke bundet til stedet.

En mer tydelig forankring til stedet finner man i Gen Andersens videoinstallasjon Union, Industrial Fragments. Filmen består av 89 stillbilder fra rivningen av fabrikken, tilsatt lydspor fra gjenvinningen av materialene ved Vold. Bildene oppleves som en dokumentasjon av prosessen, samtidig som det dannes estetiske motiv av de industrielle fragmentene.

Jadwiga B. Podowska, The Science of Confusion. Foto: Gunhild Horgmo

Jadwiga B. Podowska, The Science of Confusion. Foto: Gunhild Horgmo

Fragmenter
En trapp opp finner man blant annet Katrine Kildal sitt nøkterne oppsett med tegning og foto. En beskjeden plantegning av en leilighet er sammenstilt med en lysbildepresentasjon som viser norsk skog. Tittelen, Slik ser jeg for meg at det vil være, setter i gang tankespinn om fremtid, drømmer og det å kunne hente frem sansenes minner. Hvordan det føltes å gå igjennom skogen akkurat den morgenen; lukten, lyset, øyeblikket.

I labrommet har Jadwiga B. Podowska skapt en helt egen verden som krever tid og nysgjerrighet hos betrakteren. I en unik og forskende prosess søker Podowska etter systemer og sammenhenger mellom dyr, naturen, mennesket og det menneskeskapte.

Installasjonen er montert i klare museale rammer, hvor systematisering og presentasjon er vektlagt. Kunstneren tar for seg mekanismer i naturen; eksempelvis «Bifurcation», et begrep som betegner delingen fra en til to grener. Podowska mener å finne dette fenomenet både i kroppene hos insekter, dyr og mennesker. I tillegg har hun sett nærmere på hvordan også menneskeskapte systemer, som veinett, anvender de samme strukturene.

Den komplekse installasjonen med tittel The Science of Confusion gjenspeiler kunstnerens forsøk på å skape et system i en mangfoldig og tilsynelatende kaotisk verden, men kan også tolkes som en humoristisk betegnelse på en samling løsrevet materiale, systematisert for å fremstå som noe mer enn det faktisk er.

Marte Gunnufsen, Komm süsser Tod. Foto: Gunhild Horgmo

Marte Gunnufsen, Komm süsser Tod. Foto: Gunhild Horgmo

Tung estetikk
Tar man fatt på trappene opp til tårnet på Spriten høres gjenklangen fra en messende vokal i veggene. En instinktiv usikkerhet oppstår, og hjertet slår litt fortere. Hva åpenbarer seg på toppen av trappene?

Installasjonen Kom süsser Tod av Marte Gunnufsen har vært vist ved flere anledninger tidligere, blant annet ved Statens Høstutstilling i fjor, men da i et relativt lite rom uten vinduer. Opplevelsen av verket på Spriten er av en ganske annen karakter; storslått og mektig. Det nakne og rustikke rommet er et syn i seg selv, med dets takhøyde og mange store, gamle vinduer. Midt i rommet henger en stor, sirkulær metallring, med kjetting som danner et vektig forheng. Fra høyttalere høres black metal- vokalisten Gahl (Kristian Espedal) sin mørke stemme. Beveger man seg inn i konstruksjonen skal man kunne oppleve musikkens fulle potensiale.

De store vinduene regulerer lyset i rommet, og installasjonen vil endres ettersom været skifter og dag blir til natt. Kunstverket vil mest sannsynlig ikke kunne oppleves i mer passende omgivelser. Den fremstår skreddersydd til rommet og Spriten.

Tittelens og lydsporet i installasjonen er lånt fra Johan Sebastian Bachs stykke. Gunnufsen er selv utdannet klassisk musiker og arbeider mye med koblingen mellom barokken og black metal- musikken. Hun klarer å skape en helt egen stemning ved å bruke tyngden og mørket som eksisterer parallelt i det musikale og det visuelle.

Installasjonen på toppen av Spriten er kronen på verket i en utstilling som har hevet seg mange hakk. Selv om verkene er færre og konteksten tydelig går ikke dette på bekostning av bredden i kunstneriske uttrykk. Gunnufsens verk kontrasteres fint av de mer lavmælte, som Marylin A. Owens beskjedne men fint balanserte etsning, Hus, fra serien Landmarks.

Fortsetter man å peile ambisjonene for Sørlandsutstillingen i denne retningen, vil den fortsette å vokse.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*