Helene Schjerfbeck

I den hittil største utstilling av Helene Schjerfbeck presenteres kunstnerens utvikling mot modernismen og hennes fascinasjon for den spanske barokkmaleren El Greco.

Helene Schjerfbeck, “En sårad finsk krigare utsträckt på snön” (1880), Konstmuseet Ateneum, foto: Statens konstmuseum, Centralarkivet för bildkonst / Hannu Aaltonen

– Helene Schjerfbeck (1862 – 1946) slo igjennom som historiemaler med maleriet En sårad finsk krigare utsträckt på snön (1880), men i løpet av de neste 60 årene skulle hun utvikle seg i retning modernismen forteller Leena Ahtola-Moorhouse.

Moorhouse er kurator for den store utstillingen Helene Schjerfbeck på Ateneum Statens Kunstmuseum i Helsinki som lages i forbindelse med at det er 150 år siden Helene Schjerfbeck ble født. Da hun startet ut som kunstner var historiemaleriet den mest anerkjente kunstformen, men Schjerfbeck skulle utvikle seg til ikke bare en av Nordens viktigste kvinnelige kunstnere, men også en av de viktigste tidlige modernister sammen med Vilhelm Hammershøj (1864 -1916)og Edvard Munch (1863 – 1944).

– Det siste store historiemaleriet hun lagde var Wilhelm von Schwerins død (1886). Men enkelte historiske forbilder skulle hun aldri glemme…

Fyldig katalog
Utstillingen er den største mønstringen av Helene Schjerfbeck noensinne. Mer enn 300 hundre verk stilles ut, svært mange er innlån fra private samlere i innland og utland. Det utarbeides også en omfattende katalog på finsk, svensk og engelsk med Moorhouse og kunsthistoriker Anu Utriainen som redaktører.

– Til katalogen har jeg utarbeidet en opptegnelse av 750 av Schjerfbecks verk med essensiell informasjon. Jeg går av med pensjon i 2013, og siden jeg har jobbet med Schjerfbeck nesten hele min karriere så vet jeg hvor de fleste av hennes verk befinner seg. Det føles viktig å overlate Schjerfbeck til neste generasjon kunsthistorikere “i en bedre stand” enn jeg mottok henne.

For Moorhouse sier at bilder flytter på seg. Selv om man på et tidspunkt har god oversikt over hvor verk er tar det ikke langt tid før oversiktene er borte

– Det er jo også fordi jeg har hatt denne oversikten at det har vært mulig å låne inn så mange verk.

Fra det storslåtte til det personlige
I den omfattende samlingen er det flere trekk man ser. Det ene er en utvikling fra det storslåtte til det mer personlige.

Suksessen med historiemaleriet gjorde Schjerfbeck i stand til å gjøre studiereiser til Paris, hvor hun studerte ved Académie Colarossi. Siden besøkte hun St. Petersburg og Wien kort i 1892 og 1894. Fra slutten av 1880 tallet flyttet hun tilbake til Helsinki.

– I denne perioden besøkte hun også Norge, hvor hun besøkte Gausdal sanatorium i 1896. 1897 og 1898. Hun satte stor pris på doktor Kristian Andvord som hun korresponderte med og som hun mente ga henne støtte til å gjøre hva hun skulle gjøre…

Hva det betyr er usikkert, men Moorhouse forteller at hun flytter fra Helsinki.

– Hun trivdes ikke i Helsinki, det var i en nasjonalromantisk periode, og i 1902 flytter hun med sin mor til det lille stedet Hyvinge.

– Hun begynner gradvis å bevege seg i en mer abstrakt form, slik som Självporträtt (1915).Og hun manglet ikke forbilder.

– Vi ser jo at hun er inspirert av Edouard Manet (1832 – 1883), Paul Cezanne (1839 – 1906) og symbolistene. Disse kjente hun fra Paris, men hun studerer også kunst i kunstmagasiner. I Hyvinge ser hun bilder i magasiner av, og blir inspirert av, Honoré Daumier (1808 – 1879), Constantin Guys (1802 – 1892) og selvfølgelig El Greco (1541 – 1614).El Greco,

Helene Schjerfbeck,”Självporträtt. Bröstbild” (1915) Konstmuseet Ateneum foto: Statens konstmuseum, Centralarkivet för bildkonst / Hannu Aaltonen.El Greco, “Ängelfragment” (1609). Privat samling, Spania, foto: Gregorio Marañón

For Helene Schjerfbeck reiste nesten ikke.

Hun holder også fast ved et klassisk forbilde. Den gresk-spanske barokk maleren El Greco. Hans påvirkning blir synligere senere i hennes karriere. Schjerfbeck så bare et ekte El Greco i sitt liv, og det var et litt suspekt verk, men hun følte et “broderskap” med ham og begynte å omtale El Greco i sine brev fra 1912 og utover.

– For å gi to eksempler. Et er Ängelfragment, efter El Greco, (1928-1929) som er hennes tolkning av El Grecos Ängelfragment (1609). Et annet er Jungfru Maria, efter El Greco, 1942.

– På denne utstillingen har vi fått muligheten til å låne inn de to El Greco verkene slik at man kan se Schjerfbeck og El Greco side om side.

Frem fra glemsel
På slutten av 1880 tallet havnet Helene Schjerfbeck litt på siden av nasjonalromantikken. Hennes comeback begynte så smått i 1910 da den svenske kunsthandleren Gösta Stenman begynte å selge hennes verk. I 1937 hadde han en stor utstilling i sitt galleri i Stockholm som fikk entusiastisk mottagelse og etablerte henne i Sverige.

– Det var på 1930 tallet at hun begynte å male sine kjente serier av selvportrett.

Schjerfbeck fikk ytterligere internasjonal oppmerksomhet i 2007 da 350 000 mennesker så hennes utstilling som ble vist i Paris, Hamburg og Haag. I dag er Schjerfbeck en av de mest anerkjente kunstnere i Ateneums samling.

Helene Schjerfbeck, “Ängelfragment, efter El Greco” (1928 – 1929) Konstmuseet Ateneum foto: Statens konstmuseum, Centralarkivet för bildkonst / Janne Mäkinen

Utstillingen vises på Ateneum i Helsinki fra 01.06 til 14.10.2012

5 kommentarer - “Helene Schjerfbeck

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*