And Europe Will Be Stunned

Politikk som kunst og kunst som politikk: Louisiana presenterer filmtrilogien ’And Europe Will Be Stunned’ hvor den israelske kunstneren Yael Bartana skildrer en fiktiv jødisk bevegelse som skal bringe 3,3 millioner jøder tilbake til Polen.

Yael Bartana: Mary Koszmary (Mareridt), 2007, Video still. Med tillatelse fra Annet Gelink Gallery, Amsterdam og Foksal Gallery Foundation, Warszawa

Yael Bartana har samarbeidet med den polske politiske redaktør og aktivist Slawomir Sierakowski om kunstprosjektet The Jewish Renaissance Movement. Da de to møttes i Polen, utviklet de prosjektet ut fra parolen «3,3 million jews can change the lives of 40 million Poles».

Gjennom filmtriologien And Europe Will Be Stunned kan betrakteren følge bevegelsen fra dens spede start i Mary Koszmary (Mareritt) gjennom etableringen av bevegelsen i Mur i wieza (Mur og tårn) til bevegelsens leder blir drept i Zamach (Attentat). Fortellingene har klare paralleller til virkelige bevegelser og tanker i Polen i dag, men fungerer også som historiske kommentarer til sionismen, nazismen, kommunismen og konflikten i Midtøsten. Før andre verdenskrig var det over tre millioner jøder i Polen. Etter nazistenes holocaust og forfølgelsen under det kommunistiske styre er det nå omtrent 10 000 jøder i Polen. Både Polen, Israel og det jødiske folk blir utfordret i forhold til selvforståelse og identitet i verket.

Filmene i triologien er på mellom 10 og 39 minutter, og bildespråket har klare referanser til nazistiske, sosialistiske og sionistiske propagandafilmer, blandet sammen med fiksjon og dokumentarisme. Under en Artist Talk på Louisiana forklarte Yael Bartana og Slawomir Sierakowski at de bevisst har brukt Leni Riefenstahls Olympia (1938) som visuell inspirasjon til filmene. «Vi kalte det Riefenstyle under opptakelsene», kunne Yael Bartana fortelle.

Yael Bartana: Mary Koszmary (Mareridt), 2007, Video still. Med tillatelse fra Annet Gelink Gallery, Amsterdam og Foksal Gallery Foundation, Warszawa

Et umulighetsprosjekt?
Et sentralt virkemiddel i nazismens estetikk var grandios arkitektur. I flere propagandafilmer fra 30-tallet kan man se Hitler holde tale til enorme folkemengder i stramme, luftige lokaler eller åpne plasser hvor menneskene smelter inn i arkitekturen, som masseornamenter. Bartana bruker arkitekturen på en lignende måte. I triologiens første film blir en stor, falleferdig stadion brukt som ramme for Sierakowskis tale, der han karismatisk beskriver sitt umulighetsprosjekt til den ikke-eksisterende folkemengden. De eneste som er møtt opp er en flokk unge speidergutter.

I triologiens andre film er umulighetsprosjektet plutselig blitt til virkelighet. Nå er det unge, sterke mennesker som har gått sammen i dugnad om å bygge en kibbutz i Warszawa, på området hvor den jødiske gettoen lå før krigen. Sammen reiser de et tårn som troner monumentalt i landskapet. Fra tårnet blafrer bevegelsens røde flagg, som er prydet med en sammensmeltning av Davidsstjernen og Polens nasjonalsymbol, ørnen. De konstruerer en Kibbutz som er en kopi av kibbutzene som ble bygget da jødene begynte å bosette seg palestinsk jord på 30-tallet. Bosettingen var ofte aggressiv og det var ikke uvanlig at bosetterne hadde med seg prefabrikkerte gjerder og tårn som ble reist i nattens mulm og mørke.

Yael Bartana: Mur i wieża (Mur og tårn), 2009, Video still. Med tillatelse fra Annet Gelink Gallery, Amsterdam og Sommer Contemporary Art, Tel Aviv

I den siste filmen blir lederen utsatt for et attentat. Her viser kunstprosjektet situasjonens umulighet. Yael Bartana kan ikke gi ikke den jødiske renessansen en lykkelig slutt. I stedet for inviterer kunstneren publikum til å delta i følgende tankeeksperiment: Kan du forestille deg hva som ville skje hvis 3,3 millioner jøder flyttet til Polen? Bartanas prosjekt fremstår som et umulighetsprosjekt, men er det ikke allerede realisert – i Israel? I følge Yael Bartana selv handler kunstprosjektet ikke om to bestemte nasjoner, men skal ses som en universell fremstilling av hvor umulig det er å leve sammen.

Ingen fremtid for utvalgte folk
Yael Bartanas kunstprosjekt stiller flere spørsmål enn det gir svar. Verket er tvetydig og stiller betrakteren i en situasjon hvor utilpassheten velter frem. Det er i sprekkene mellom ordene og bildene at verket virkelig appellerer til publikum. Propagandaens filmatiske virkemidler er lette nok å lese for et moderne menneske, men ordene som blir ytret gir rom til både forsoning, smerte, sorg og felleskap. And Europe Will Be Stunned er et komplisert og provoserende verk.

Yael Bartana: Zamach (Attentat), 2011, Video still. Med tillatelse fra Annet Gelink Gallery, Amsterdam og Sommer Contemporary Art, Tel Aviv

Følgende utdrag fra Slawomir Sierakowskis tale i Mary Koszmary (Mareritt) illustrerer hvordan kunstneren prøver å skape rom for en ny måte å se gamle konflikter på – og et håp for fremtiden:

«Kom tilbake, så kan vi endelig holde opp med å være det utvalgte folk. Utvalgt til å lide, utvalgt til å bli såret og utvalgt for å være dem som sårer andre. Kom tilbake, så vi endelig kan bli europeere.

Med bare ett språk, kan vi intet si.

Med bare én religion, kan vi intet høre.

 Med bare en farge, kan vi intet se.

Med bare én kultur, kan vi intet føle.

 Uten dere, kan vi ikke engang huske.

 Uten dere, er vi fanget i fortiden. Med dere, vil fremtiden åpne seg for oss.

Det finnes ingen fremtid for utvalgte folk. Det finnes ingen fremtid for folk generelt. Når vi ser hverandre i øynene vil skjoldet senke seg og sammen skal vi oppnå ting som ikke engang filosofene kunne forestille seg.

Jøder!

Landsmenn!

Fooooooolk!

 Hvis ikke nå, så når? Hvis vi ikke gjør det, hvem vil ellers? Hvem skal trekke Polen ut av myra så det ikke synker? La oss ikke vente på at det globale markedet gjør oss alle like, la oss ikke vente på at nasjonalismen skal blomstre atter igjen. I stedet for å bli like, la oss bli én

(Utdraget er oversatt fra engelsk til norsk av skribentene.)

 

Yael Bartanas triologi ble vist på den polske paviljongen under biennalen i Venezia i 2011. Du kan oppleve And Europe Will be Stunned Louisiana frem til den 20. mai 2012.

5 kommentarer - “And Europe Will Be Stunned

  1. Det er bra dere trekker frem kritisk kunst. Hva med også å hente frem kunst som er sympatisk til Israel?

    Kunne være spennende for å bredde diskusjonen, har ikke inntrykk av at det gjøres så mye av det heller.

  2. Takk for svar, redaktør.

    Mitt intervju med Omer Fast handler ikke om Israel… så ingen av delene, vil jeg si…

    Et raskt søk på Israel i arkivet her finner to saker om handler om kunst som på ulike måter handler om Israel:

    http://www.kunstforum.as/2011/11/akram-zaatari-arkeolog-etnograf-og-historieforteller/

    Libanesisk kunstner, antyder kritikk av Israel: “Sheeba-området, tett isolert og kontrollert av den israelske hæren, er paradoksalt nok stengt både for turismen og eksilanter som ønsker å vende hjem. Et fruktbart landskap ble forvandlet til ødemark.”.

    http://www.kunstforum.as/2010/03/gudstjeneste-som-skaml%C3%B8s-propaganda/

    Goksøyr og Martens.

  3. Hei Kristian Meisingset,

    Jeg oppfatter Bartanas triologi som mer kritisk til Polen enn til Israel.

    Mvh Marit Strømmen

  4. Strømmen: Ok, det er interessant. Og det finnes sikkert tolkningsmuligheter i mange retninger. (Som også André Gali tolk Goksøyr og Martens på en måte som ikke entydig er kritisk til Israel.)

    Uansett er ikke poenget mitt at kunst ikke bør være kritisk til Israel. Kunstnerne må vel gjøre nøyaktig hva de vil.

    Jeg etterlyser heller omtale av – og at man trekker frem – kunst som ser Midtøsten fra helt andre perspektiver. F.eks. ved å være kritisk til palestinerne og positiv til forsøket Israel.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*