Kunstnernettverket vil skape en stipendordning som vil gi mange kunstnere muligheten til å utvikle seg profesjonelt. Norske Billedkunstnere (NBK) velger i stedet alenegang og forsvarer Garantiinntekten som gir noen utvalgte kunstnere en garantert minsteinntekt frem til pensjonsalderen.
I Norge er vi så heldige at Staten utdanner kunstnere. Staten mener at kunst er viktig for utviklingen av samfunnet og at alle bør få tilgang til samtidskunst. Offentlig støtte til kunstfeltet og kunstnerne har noe av den samme funksjonen som pressestøtten har for mange av landets aviser, redaksjoner og journalister. Den bidrar til at vi har et nettverk av kunstsentre, gallerier og andre visningssteder for samtidskunst spredt over hele landet. Dette er stort sett visningssteder som stat eller fylker finansierer og som det er gratis for publikum å besøke. For tiden diskuteres støtteordningen for Garantiinntekt til «fortjente» kunstnere (GI).
Et kunstpolitisk virkemiddel:
GI skal gi kunstnere økonomisk trygghet og mulighet til å kunne ha kunstnerisk virksomhet som sin hovedbeskjeftigelse. Garantiinntekt kan gis til yrkesaktive kunstnere som gjennom noen års virksomhet har gjort en kvalitetsmessig verdifull innsats. Ved tildeling skal det kun legges vekt på kunstnerisk innsats, omfang og kvalitet. Kunstnere som mottar garantiinntekt kan beholde retten til inntekten fram til folketrygdens pensjonsalder, så fremt vedkommende er yrkesaktiv som kunstner.
GI er en del av kunstpolitikken og har vært under lupen siden Kunstnermeldingen ble lagt frem i 1997. I Stortingsmelding nr.48 (2002-2003) «Kulturpolitikk frem mot 2014» kan man lese:
”Talet på kunstnarar som er omfatta av ordninga, har vorte lågare enn det som var føresetnaden, av di det er låge eigeninntekter blant dei som mottek garantiinntekt. Stor vokster i talet på kunstnarar og eit garantiinntektssystem som i liten grad gjev rom for løpande kvalitets- og aktivitetsvurderingar, gjer det vanskeleg for nye kunstnarar å koma med i ordninga. På den måten vert ein høvesvis stor del av dei statlege midlane til kunstnartiltak låste til ei relativt lita gruppe kunstnarar”.
Per i dag kan det deles ut 499 GI. 265 går til NBK, 95 til NK og resten til forfattere, filmskapere og komponister. Den totale bevilgning er på 107 millioner kroner årlig. Store summer går altså til få kunstnere over lang tid. Det er dette diskusjonen dreier seg om, for hva er effekten av å binde opp så store midler til så få?
Man kan også se dagens ordning fra publikums perspektiv: Hva får publikum igjen for sine skattepenger? Det er klart at en støtteordning til få kunstnere gir et mindre mangfoldig tilbud. Samtidig viser undersøkelser Kunstnernettverket har initiert at ordningen bidrar til bedre kvalitet, på grunn av kontinuitet og trygge økonomiske rammer. Det er da viktig at en tar med seg det som fungerer med ordningen når politiske avgjørelser skal tas.
Et nettverk som ivaretar kunstnerne
Kunstnernettverket ble etablert i 2011. Det vil konsentrere seg om kunstnerpolitikk, med spesielt fokus på kunstneres inntekts- og sosiale forhold herunder stipend, vederlag og opphavsrett.
I nettverket er 20 landsomfattende organisasjoner (som Norsk forfatterforening, NBK og Norsk Filmforbund) som representerer kunstnere i Norge samlet. Det er et forum for landets kunstnerorganisasjoner, og et sted hvor organisasjonene kan søke alliansepartnere i ulike saker. Kunstnernettverket jobber systematisk for å nå sine målsettinger.
Nettverket initierer undersøkelser for å få frem fakta og statistikk og deltar konstruktivt i dialogen med Kulturdepartementet (KUD). Deltakerne respekterer og behersker det politiske spillet, noe som fører til at de får gjennomslagskraft for sin fagpolitikk. Den positive responsen fra Kulturminister Huitfeldt på Kunstnernettverkets alternative forslag til GI sammen med signalene om at hun ønsker å øke rammen for de to aktuelle stipendene er klare tegn på dette.
Kunstnernettverkets alternative forslag til GI
Det forslaget Huitfeldt stilte seg positiv til ble presentert for KUD i desember 2011. NBK stilte seg i store linjer bak forslaget. Forslaget går ut på å dele GI opp i to typer stipender; Stipend for Etablerte kunstnere + Seniorstipend.
Stipend for etablerte kunstnere er fra Kunstnernettverket foreslått som et stipend på ti år med mulighet til ytterligere forlengelse i fem år. (Det foreligger ulike forslag i forhold til varighet på stipendene, og i fellesbrevet til KUD fremkommer det derfor ingen tall, bare x og y). Man vurderes kunstfaglig for både den første perioden på ti år og neste på fem år. Det lengste arbeidsstipendet vi har i dag er på fem år og den nye ordningen vil være en fordobling av varighet pluss en mulighet for forlengelse på fem år. Stipendet vil gi økt økonomisk trygghet i en i alle fall dobbelt så lang periode som det lengste arbeidsstipendet vi har i dag.
Seniorstipend er foreslått til en varighet på 5 + 5 år og kan tildeles ved fylte 57 år.
Stipendet skal ivareta eldre kunstnerskap og er et virkemiddel for å ivareta erfaringer på tvers av sjangre og skiftende trender. Her kan et langt kunstnerskap få tid og rom til videreutvikling basert på mange års opparbeidet erfaring og kunnskap. Seniorstipendet kan også være en motvekt til sensasjonssøken hvor hurtig vekslende trender overskygger aktivitet på fagområder som ellers får lite plass i offentlig fagutveksling. Man vurderes kunstfaglig for den første femårs-perioden, og kan få forlenget femårs-perioden om man innfrir gjeldende krav til aktivitet og produksjon – altså vurderes man ikke kunstfaglig for den andre femårs-perioden.
Flere kunstnere kan få stipend
De to foreslåtte stipendordningene vil fordele flere stipend til flere kunstnerskap. Flere kunstnere får mulighet til å arbeide under forutsigbare økonomiske rammer i opptil 10 år. Det er mange kunstnere på høyt kunstnerisk nivå som ikke blir tildelt stipend. Denne løsningen gjør noe med det.
Personlig tror jeg feltets samlede utvikling er tjent med at flere kunstnerskap får muligheten til å vise seg frem og vokse. Man kan også forvente at Kunstnernettverkets endringsforslag kommer publikum til gode gjennom mer varierte utstillinger presentert i landets visningsrom.
Som styreleder i Billedkunstnere i Oslo og Akershus (BOA) kan jeg ikke overse effekten av endringsforslaget. Sjansen vil øke for at flere medlemmer av BOA kan bli tildelt langvarige stipender. Økte midler vil kunne fordeles på flere kunstnere.
Under dagens ordning blir ni av ti aldri tildelt GI. Forslaget fra Kunstnernettverket er derfor en ordning som vil sørge for at flere av NBK sine 2700 medlemmene får forutsigbare økonomiske rammer.
NBK går solo
Dette vil ikke NBK være med på, og det er underlig. I prinsipprogrammet vedtatt på Landsmøte 13.5.1995 står det at NBK skal “Arbeide for at alle yrkesaktive kunstnere som fyller GI-kriteriene får en garantert minsteinntekt. Sikre at billedkunstnerne skal kunne bo og arbeide hvor de ønsker i landet. Utvide rammene for stipendpolitikken”
NBK valgte etter nyttår å bryte med Kunstnernettverkets endringsforslag til GI-ordningen. I ”kampen for GI” vil NBK heller stå alene fremfor å få gjennomslag for to av sine mål jamfør prinsipprogrammet. Hvilke alternative forslag har NBK? Slik det er nå så har NBK, i GI-saken, sagt fra seg sjansen til gjennomslag gjennom nettverket til fordel for å gå solo.
Savner handlingsplan og tidsperspektiv
Som styreleder i regionsavdelingen Oslo og Akershus i NBK kjenner jeg ikke til om NBK har et strategidokument for hvordan vi konkret skal oppnå en utvidet og forbedret GI-ordning.
Når NBK velger å stå alene og arbeide for et utvidet og forbedret GI er det viktig at sentralstyret utarbeider en strategiplan der man formulerer målet, hvordan man skal nå målet og innenfor hvilket tidsperspektiv. I arbeidet med nye ordninger må vi vurdere om det er behov for nye personalmessige og økonomiske ressurser til administrasjonen til NBK.
Drukner NBK?
For faren er at nettopp gjennom å takke nei til samarbeid med andre fagorganisasjoner blir NBK utydelige, ensomme og lite slagkraftige. NBK er ennå medlem av Kunstnernettverket, men jeg er engstelig for at NBK gjennom å tre ut av Kunstnernettverkets GI-prosess vil stå til hinder for muligheter til å heve arbeids- og levekårene for skapende kunstnere i enda flere år.
For på motsatt side av NBK står Kunstnernettverket som noe nytt og friskt. Det er et tegn på at det organiserte kunstfeltet klarer å henge med på nye samarbeidsformer og endringer samfunnsutviklingen ellers. Kanskje er Kunstnernettverket en pilot for en fremtidig Kunstnernes Fellesorganisasjon?
Jeg tror ikke vi kan forvente at Kulturministeren skal forholde seg til 20 forskjellige organisasjoner innenfor kunstfeltet. Det betyr ikke at organisasjonene skal viske ut ulikheter. Å inngå i et nettverk betyr bare at vi har en del fellestrekk og vi har noen felles mål vi kan vinne på å stå samlet om gjennom en stemme.
Tonje Gjevjon – Styreleder BOA
Møte om GI
I morgen 8. februar arrangerer BOA informasjonsmøte og paneldebatt om Gårdagens og Fremtidens Garantiinntekt (GI). Målet med debatten er å belyse ulike perspektiver og syn på prosessen rundt GI. Kunstnernes Hus er vertskap og Atlelier Nord forsøker å streame paneldebatten så kunstnere utenfor Østlandsregionen kan få informasjon om prosessene rundt GI. BOA håper på fullt hus og livlig debatt!
Gå til Atelier Nord for å se streaming i morgen klokken 17.00 -19.00!
Deltagere i paneldebatten er:
Anne Oterholm, styreleder Den norske Forfatterforening og medlem av AU i Kunstnernettverket
Lise Stang Lund, styreleder Norske Kunsthåndverkere (NK) og medlem av AU i Kunstnernettverket
Hilde Rognskog, styreleder Norske Billedkunstnere (NBK)
Kjersti Stenseng, politisk rådgiver Kulturdepartementet (KUD)
Møteleder: Mona Klubben, utdannet ved KHIO, masterstudent ved Kulturstudiet i Bø, kulturpolitikk/kulturadministrasjon. Jobber som hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Bø i Telemark
Relaterte Linker:
Stortingsmelding nr.48
Løkenrapporten
NK-medlemsorientering GI saken
NBK