Good Riddance

Kunstnorge er blitt kvitt et monstrum. Når ABM – utvikling legges ned, er det grunn til å glede seg.

Norsk kulturliv har siden 2003 vært gjenstand for ABM – utviklings planer om modernisering av bibliotek, museum og arkiv. Innenfor kunstfeltet er det museumsreformen som har satt størst preg, og ABM-utvikling har hatt ansvar for å gjennomføre denne reformen. 21.mai kunne Stavanger Aftenblad forttelle at ABM-utvikling legges ned fra 1.januar 2011. Dette kan bare karakteriseres som en gledelig nyhet for kultur- og kunstlivet i Norge.

Museumsreformen har ikke vært noen suksesshistorie akkurat, men før man diskuterer den kan det være fornuftig å ta et blikk på bakgrunnen: Under Kultur og Kirkedepartementet (KKD) var det tidligere ca 600 museer, mange av dem små, og dårlig drevet. Samtidig ønsket man sterkere institusjoner som kunne arrangere store internasjonale utstillinger. Noe måtte gjøres…

Løsningen som ble valgt var museumsreformen, også kalt ABM-reformen, hvis mål var “å etablere sterkere fagmiljøer som vil styrke museene som aktive og aktuelle arenaer for kunnskap og opplevelse.” Dette skulle skje gjennom sammenslåing av regionale museer, også kalt konsolidering. Antallet skulle først gå fra ca 600 til 100, under kulturminister Trond Giske. Senere ble målet at antallet skulle helt ned i 60, men om dette står ved lag idag, vites ikke.

Det var nok riktig å slå sammen mange av de mindre enhetene, selv om man kan diskutere om det ville vært mer gunstig å legge noen av dem ned, men det betyr ikke at reformen som sådan har vært en suksess.

Et godt utgangspunkt for en analyse av reformen kan være å starte med målsetningen: Å styrke fagmiljøene i museene og å redusere byråkratiet. Det motsatte skjedde.

Ifølge en undersøkelse av Norges Museumsforbund i 2008, mente over 40 prosent av lederne ved de sammenslåtte museumsinstitusjonene at museumsreformen hadde ført til mer byråkrati, samtidig som under 30 prosent mente institusjonene var faglig styrket.

I tillegg kan man tilføre at ABM-reformen har skapt ABM-utvikling, et monstrum med 201 millioner i budsjett (Nasjonalmuseet fikk til sammenligning 223 millioner i 2008 over Statsbudsjettet) og 80 ansatte. Det må vel kunne karakteriseres som et tilleggsbyråkrati, og man kan diskutere om det er en positiv nyskapning.

Nå overføres ansvarsområdene til ABM – utvikling i all hovedsak til Kulturrådet. Kunstforum håper at dette vil føre til en mer presis ansvarsfordeling, og ser på det som en positiv endring at kulturlivet ikke lenger har en institusjon som koster 201 millioner årlig og har en egeninteresse av stadig reform. Kanskje kan kulturinstitusjonene nå få arbeidsro.

2 kommentarer - “Good Riddance

  1. Andre Gali og Nicolai Strøm-Olsen kallar det eit ”monstrum” når ABM-utvikling disponerer 201 millionar kroner i budsjett. Men om denne ramma blei mindre ville det medføre store kutt for kulturlivet, ettersom størstedelen av midlane ABM-utvikling mottek over statsbudsjettet går direkte ut igjen til dei norske kulturinstitusjonane.

    I 2009 forvalta ABM-utvikling ei samla økonomisk ramme på 215,8 mill. kr. Til drift av institusjonen var kostnadene til saman 67,4 mill. Av desse midlane vart 9,1 mill. nytta til intern- og samarbeidsprosjekt. Til eksterne prosjekt vart det kostnadsført 26,9 mill. og til oppdragsverksemd (konsortieavtalar) 38,9 mill. I tillegg vart det nytta 2,6 mill. til Leseåret 2010 og 77,6 mill. til faste tilskotsordningar. Den kulturelle skulesekken disponerte 2,4 mill. av spelemidlane til eksterne prosjekt.

    Ytterlegare opplysningar er tilgjengeleg i årsmeldinga for ABM-utvikling for 2009. Denne finn du på nettsida http://www.abm-utvikling.no/publisert/rapporter/arsrapport-2009.html/

    informasjonsdirektør Atle Faye
    ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

  2. ABM er et eksempel på en kulturell konstruksjon som egentlig skal tjene et kulturliv, men som lett blåses opp til å bli et formål i seg selv fordi avstanden til de de skal tjene blir for stor og avstanden til departementet for liten. Ved å flytte museumsdelen til Norsk kulturråd kommer den inn i en kulturell konstruksjon som aldri har glemt hvem den er til for, fordi avstanden til kulturlivet er liten og avstanden til departementet er stor (men ikke alltid stor nok). For museumsdelen av ABM vil det være et fremskritt dersom den lar seg innlemme i kulturrådskulturen. For kulturrådet vil det bli et tilbakeskritt dersom museumsdelen bringer den departementsnære direktoratkulturen inn i rådet.
    Det mener
    Dag Solhjell

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*