Samtidskunst og mørk romantikk

I utstillingen “Dark Matters” på Peder Balke-senteret som åpner på lørdag går samtidskunsten i dialog med den mørke siden av romantikken.

Fra Peder Balke-Senteret. Lelle/ Arnell i forgrunnen (foto: André Gali)

Romantiske og mystiske innfallsvinkler til kunst synes å gå som en farsott over det ganske land for tiden. Det har vært en tendens i ung norsk samtidskunst til å revitalisere idealer fra romantikken enten det gjelder kunstnerrollen, kunstneriske problemstillinger eller tematikk. Det som karakteriserer denne tendensen er en fornyet interesse for subjektive tilnærminger til kunstverket, håndverk eller referanser til kunsthistorien før modernismen enten det gjelder approprierte motiver eller kunstnerisk stil.

Utstillingen “Dark Matters” som er kuratert av Heidi Marie Wien og Kine Lillestrøm, og finner sted på Peder Balke-senteret på Østre Toten, ikke bare bekrefter denne tendensen men går i dialog med en av romantikkens ledende malere.

Tittelen på utstillingen har en dobbeltbetydning og kan forstås dithen at “mørke har betydning” – at det dystre, melankolske og irrasjonelle har en egenverdi – eller som “mørk materie” – en betegnelse i astrofysikken for en materie som ikke kan oppfattes direkte, men ut fra hvordan gravitasjonen oppfører seg i universet. Den mørke materien fungerer her som metafor for det mystiske og det uforklarlige, som tross sin usynlighet er høyst nødvendig for å holde det hele sammen. Intet lys uten mørke, for å si det enkelt.

På Peder Balke-senteret blir 21 unge kunstnere som jobber med “mørk materie” koblet spesifikt opp mot romantikkens mørkemann. Peder Balke (1804-1887) regnes blant de fremste landskapsmalerne i Norge og tilhører sen-romantikken og generasjonen etter J. C. Dahl. Balke er kjent for sin mørke, melankolske og drømmende gjengivelse av naturen.

I dialog med Balke

Kuratorene har lagt vekt på å ta med kunstverk som kan fungere stedsspesifikt og som kan gå inn i dialog med stedet rundt seg, arkitekturen og interiøret. Utstillingen viser et spekter av forskjellige medier; video, skulptur, tegning og maleri for å nevne noen. Noen arbeider er skapt til utstillingen, andre er inkludert fordi de kan passe inn i de forskjellige rommene på Peder Balke-senteret, som tidligere var en gammel embedsmannsgård.

Kunstnerne som er med er Jørgen Craig Lello og Tobias Arnell, Bjørn Båsen, Vanna Bowles, Heidi Marie Wien og Sinikka J. Olsen, Sverre Malling, Anders Nygaard, Gisle Utgarden, Anne Sofie Vistven, Anna Norvell, Anders Kjellesvik, Martin Skauen, Kyrre Bjørkås, Stian Ådlandsvik, Jorunn Hancke Øgstad, Ingvild Langgård, Magnus Bjerk, Rune Andreassen, Serina Erfjord og Tori Wrånes.

Dette er alle unge kunstnere som har markert seg på samtidskunstscenen i Norge de siste årene og er sammen et godt tverrsnitt av sin generasjon.

Fra lys til mørke

Litt forenklet kan man si at samtidskunsten i Norge siden 1990-tallet har vært dominert av en idébasert kunst hvor det estetiske i beste fall tjener ideen, med Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarssons anti-estetiske nykonseptualisme fra begynnelsen av 2000-tallet som et toppunkt i denne utviklingen. Konseptkunsten kan hos disse kunstnerne ses som en forlengelse av opplysningstidens tenkning, en forkjærlighet for det rasjonelle og en distansert strategi i kunstproduksjonen.

Nå strømmer det altså til kunstnere som søker til det følelsesmessige og det estetiske. Dette må ses som en motreaksjon til mer forskeraktige og analytiske trender som har preget den internasjonale samtidskunsten siden 1960-tallet, med kunstnere som Andy Warhol, Joseph Kosuth og Sol Lewitt, og den nasjonale samtidskunsten siden begynnelsen av 1990-tallet da post-modernismen til de grader fikk sitt nedslagsfelt i Norge.

Denne vendingen mot det subjektive og mot håndverket som vi nå opplever kom sterkt tilsyne i utstillingen “Lights On – norsk samtidskunst” på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i januar 2008. Noen av de utstilte kunstnerne på “Dark Matters” var også med her, og selv om utstillingen besto av vel så mange konseptuelle strategier, var det likevel tydelig at en nyfødt interesse for det romantiske og det mystiske var i emning.

Ny mørketid

I etterkant av denne utstillingen har det romantiske, det subjektive, det my(s)tiske og det irrasjonelle stadig vært omdreiningspunkter for gruppeutstillinger rundt om i landet.

Vestlandsutstillingen i fjor og i år fokuserte på denne tendensen. Gruppeutstillingen “The Last Battle – replace solution with mystery” på Galleri F15 i Moss våren 2008 kunne tolkes som et anti-konseptuelt manifest. Utstillingen “The New Dark Age” med Sverre Malling, Ane Graff, Lars Monrad Vaage og Marthe Andersen på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg i mai i fjor viste arbeider med en interesse for det irrasjonelle og det symboltunge. Og i gruppeutstillingen “Alone in the Dark” på Kunstnerforbundet sommeren 2008 var det igjen fokus på det emosjonelle, det individuelle og det mørke.

Flere eksempler er “Darkness Descends”, en gruppeutstilling med norske kunstnere i New York i år, “Inland Empire” på Christiansands Kunstforening i fjor og den kommende utstillingen “Sort romantikk – gotisk skrekk og dekadanse” som åpner på Nordnorsk Kunstmuseum i oktober.

Gjennomgående møter vi titler som retter oppmerksomheten mot det mørke, det subjektive, det indre, det ensomme og det mystiske. Det er tydelig at samtidskunstnere i dag er opptatt av lignende problemstillinger som de romantiske kunstnerne arbeidet med på 1800-tallet.

(Teksten er et utdrag fra en katalogtekst til utstillingen Dark Matters på Peder Balke-senteret som åpner 15.august)

Mer info om utstillingen: http://darkmatters.no/

Hele katalogteksten her: Samtidskunst og mørk romantikk

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*